Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som ung mann med innvandrerbakgrunn uten besteforeldre i Norge har jeg mange ganger hatt nytte av de eldres historiekunnskaper om norske og internasjonale forhold. Mange av dem er også veldig opptatt av flyktninger og er ofte på språk-kaffe rundt omkring i byen vår.
Med andre ord er de eldre Norges fremste ambassadører for en god integrering av våre nye landsmenn. For folk flest er de også gode bestemødre og bestefedre som stiller opp, viser omsorg, og skyter inn med den humoristiske kommentaren som får middagsbordet til å riste av glede og latter.
Bare i Oslo er det nesten 64 000 personer som er over 70 år. De gjør byen vår vakrere og mer mangfoldig på alle mulige måter. Eldre er derfor aldri noe skummel bølge, slik man kan få inntrykk av når det omtales med misvisende begreper som eldrebølgen. I et liberalt samfunn er det også viktig at vi inkluderer våre eldre på alle områder i samfunnet.
Inkluderingen starter først og fremst med at vi anerkjenner dem som enkelte individer med ulike behov og levde liv. Det innebærer også at vi må legge til rette for at de kan være seg selv i en stor kommune som Oslo, og få den hjelpen som passer til deres hverdag som sikrer deres verdighet og tilgang til samfunnets mange fellesarenaer.
Det er synd at det rødgrønne byrådet av ideologiske årsaker har lagt ned private sykehjem, som deler av byens eldre har vært veldig fornøyde med. Norges største by bør ha rom for ulike form for eldreomsorg: Kommersielle, ideelle og offentlige aktører utfyller hverandre på mange måter. En mangfoldig eldrepolitikk bidrar derfor også til god kvalitet og nytenkning, slik at besteforeldre og oldeforeldre får best mulig hjelp når de trenger aller mest.
Vi må også gjøre det økonomisk lettere for at eldre kan bo i samme hus sammen med barna og barnebarna, slik mange eldre med innvandrerbakgrunn gjør allerede i hele byen.
LES OGSÅ: Nils-Christian hadde gitt opp uten Jens: Slår alarm om stengte dører og ny underklasse
De eldres følelse av utenforskap
Et annen utfordring er at det stadig mer digitaliserte samfunnet bidrar til å forsterke de eldres følelse av utenforskap. Oslo-politikere må derfor sørge for at vi får med oss denne gruppen i digitaliseringsfasen av kommunens mange små og store tjenester.
I et fritt samfunn er det grunnleggende at hvert enkelt individ har tilgang til velferdsstatens tilbud og tjenester. Derfor er jeg veldig glad for at vi i Oslo Venstre nylig har vedtatt en politisk uttalelse som slår fast at de eldres tilgang til det digitale Oslo må bli bedre.
Derfor ønsker vi å ha et lavterskel digitalt tilbud hvor eldre kan komme for å få hjelp med å fylle ut søknader eller andre digitale barrierer. Dette tilbudet kan drives i samarbeid med bibliotekene eller andre private aktører som kan gjøre dette på vegne av kommunen. På sikt bør vi også undersøke om dette hjelpetilbudet kan omfatte hjemmebesøk for å løse de digitale problemene som best kan løses hjemme.
Dette valget handler også like mye om de eldres valgfrihet, og det er også jammen på tide at vi anerkjenner de eldres unike bidrag til et mer mangfoldig Oslo.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Martha (86): Gruer meg ikke lenger til å bli pasient
Oslo kommunes brev er fullstendig skivebom
Politiet er på plass i «skammens gate». Alle jeg kjenner er borte
