Vi bor på grensen mellom to ulike bydeler i Oslo, ja to ulike verdener. Sønnen min bor i Søndre Nordstrand, men går i barnehage i Nordstrand. Det gir han en helt unik posisjon og perspektiver som mange barn ikke får oppleve. Han har venner med ressurssterke foreldre, som bor i gigantiske villaer, har flere hytter og biler, og tilgang på mange av samfunnets goder.

Han har også venner med store familier som bor i små leiligheter, som ikke har tilgang på de samme godene, og som har en vesentlig annen livsstil, med andre verdier.

Til høsten skal sønnen min begynne på skolen, og jeg har måttet ta stilling til hvilken bydel han skal få starte på skole i. Én ting har begge bydelene til felles – de har begge en svært homogen befolkningssammensetning basert på visse parametere.

Valget mitt står på mange måter mellom skoler, mennesker og miljøer, i hver sin ende av spekteret.

Oslo, den klassedelte byen

Ingen andre byer i Norge har så tydelige klasseskiller som Oslo, der de sosiale godene er konsentrert i vest og de sosiale byrdene i øst. Det forteller ulikhetsforsker Jørn Ljunggren. Les hans tekst og de andre tekstene i denne serien i bunnen av innlegget.

Debattserien «Ulike livssjanser i en klassedelt by» er et samarbeid mellom Fritt Ord, Forskningsrådet, Ferd og Amedia. Hvorfor er Oslo så delt? Hvordan påvirker det ungdommers sjanse til å lykkes i livet?

SE SENDINGEN: «Ulike livssjanser i en klassedelt by». Du møter blant annet ulikhetsforsker Jørn Ljunggren, relasjonshøvding Marco Elsafadi, sosionom og miljøterapaut Faisa Warsame, statssekretær Nancy Hertz.

Like barn fremhever også det verste i hverandre

Flere av grunnskolene i Bydel Nordstrand har en andel minoritetsspråklige elever på rundt 4-5 prosent. På flere av grunnskolene i Bydel Søndre Nordstrand, knappe 3 km unna, ligger den samme andelen på 80-90 prosent. De enorme forskjellene gjenspeiles også i statistikk over levekår og barnefattigdom.

For eksempel lever 30 prosent av barn i Søndre Nordstrand i hjem med vedvarende lavinntekt, mens det samme gjelder for i underkant av 5 prosent av barn i nabobydelen Nordstrand. I Søndre Nordstrand lever hele 45 prosent av barna i trangbodde hjem, mens i Nordstrand er andelen 13 prosent.

Over fire ganger så mange barn i Søndre Nordstrand har foreldre uten jobb som i Nordstrand, og det er over dobbelt så mange som tar høy utdanning og får seg jobb i Nordstrand sammenlignet med Søndre Nordstrand. Det er også over dobbelt så mange familier som må leie bolig i Søndre Nordstrand sammenlignet med på Nordstrand, hvor de fleste eier egen bolig.

Det er rett og slett vanskelig å finne parametre hvor barn i disse bydelene stiller likt. Forutsetningene varierer drastisk. Det sies at like barn leker best, men like barn fremhever også det verste i hverandre når de vokser opp i bobler med få referanserammer for å forstå samfunnet de faktisk er en del av.

Skolevenner lurte på om de var fattige, siden de bodde i blokk

Når jeg snakker med foreldre med skolebarn i «rike» bydeler i Oslo, forteller de om et ekstremt fokus på status blant barna, helt ned i første klasse. En mamma fortalte meg at sønnens skolevenner lurte på om de var fattige, siden de bodde i blokk, og at barn hun aldri før hadde møtt ville vite hvor mange hytter de eide.

Andre har fortalt om hvordan de følte seg tvunget til å bruke enorme summer på merkeklær, fordi barnet deres ble mobbet og fryst ut om de ikke klarte å matche majoriteten.

På den andre siden har jeg snakket med mange foreldre som motvillig flytter eller etablerer seg på steder de i utgangspunktet ikke ønsker, og kanskje i realiteten ikke har råd til å bo, ene og alene fordi de frykter at barna deres vil få vesentlig dårligere forutsetninger i livet ved å havne på «feil» skole.

«Jeg forstår at det virker hyklersk, men jeg kan ikke ofre barnet mitt for å gjøre samfunnet en tjeneste», var det en som sa til meg. «Heller elite enn ghetto, om det er det valget står mellom.»

Samtidig ønsker alle jeg prater med aller helst en skole med en god blanding av barn fra ulike samfunnsklasser og bakgrunner. En skole som representerer og gjenspeiler spekteret av mennesker, kulturer og levemåter i samfunnet vårt.

Når vi ikke møter hverandre, kan vi heller ikke lære av hverandre

At det i så liten grad eksisterer som et reelt valg, er et alvorlig signal om utviklingen av Oslo som delt by. Politikerne snakker varmt om Oslos mangfold, men mangfold betyr ingenting om de fleste ikke ser noe til det i hverdagen sin. Når vi ikke møter hverandre, kan vi heller ikke lære av hverandre.

Slik det er i dag, blir barna i både Nordstrand og Søndre Nordstrand bydel snytt for viktige erfaringer og lærdom i møte med andre mennesker, selve grunnlaget for å skape morgendagens verdensborgere.

I en tid med stadig økende polarisering er nettopp dét viktigere enn noen gang. For når barn blir fremmede for hverandre selv i sin felles by, hvordan skal de klare å navigere i en globalisert verden?

Les mer fra debattserien «Livssjanser i en klassedelt by» og andre debattinnlegg på Avisa Oslo og OsloDebatten.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Les også

Ungdoms livssjanser er systematisk ulikt fordelt i Oslo

Les også

Disse gatene lærte meg at ingenting i livet kommer gratis

Les også

Oslo som delt by er en varslet katastrofe

Les også

Venner fra Amsterdam får sjokk av å se Oslos åpne rusmiljø