Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mandag kveld var jeg på vei opp til leiligheten til en kompis på Adamstuen. I oppgangen merket jeg en ubehagelig, stram lukt, som fikk meg til å lure om et kloakkrør hadde sprukket.
Inne hos ham sjekket jeg skoene. Hadde jeg tråkket i noe? Ingenting. Vi spiste hverdagsmiddag og jeg glemte stanken. På vei ut rett før 21 slo den mot meg igjen, og nå var den kraftigere. Vemmelig og intens, og jeg ble paranoid. Er det jeg som har dårlig ånde? Kjente etter. Nei, ikke meg.
I alle tilfeller stusselig
Så slo det meg. Denne lukten er gjenkjennelig. Den dukker opp hvert år på denne tiden av året. Siver innunder dørene til de tusen hjem. Setter seg i neseborene og graver seg dypt inn i luftveiene.
Ingen høst uten lukten av promp i oppgangen.
Kom visstnok fra Danmark, og er nå norsk kjøkkens stolthet. Tre ganger kåret til nasjonalrett (vi vet alle at det egentlig er tacoen). Like passende å spise på hvite duker med jålete bestikk som på en brun bule, og i begge tilfeller like stusselig.
Fårikål! Får i kål. Eller retten der poteten er det mest spennende som skjer.
Kjøtt med en hinne av svellet og tykt fett. Kål i tykke lag, kokt i hjel. Salt, laurbærblad og pepperkorn. Grått. Uinspirert. Det ser ikke appetittlig ut på en tallerken. Jeg kan ikke være den eneste som syns det.
Annen husmannskost er ikke sånn. Kokt torsk med poteter og saus er utmerket. Pinnekjøtt med rotmos og rosenkål er aldeles nydelig. Fargerikt og delikat. Til og med lutefisk er godt.
Bli kvitt stanken
På kvinneguiden spør de hverandre hvordan lukten blir borte. Startsiden har en sak med syv tips om samme problem. NAF har sendt ut en forvirrende pressemelding om hvordan du blir kvitt stanken fra bilen. Hæ?
Jeg vet alt om matlukt som setter seg i veggene og plager naboer. Da mamma freste hvitløk på kjøkkenet på Haslum på nittitallet kom naboen bort. «Jeg tror det brenner her». Kollega Renold Terisen Christopher vet også. Som 11-åring sto han skolerett i et styremøte, fordi naboene i oppgangen ville at moren skulle slutte å lage tamilsk mat.
Jeg håper det er noen styremøter i borettslag rundt omkring, om stanken fra fårikål også. Curry lukter i det minste godt.
Fårikålen er hellig
Bare en gang har jeg vært i et fårikållag. Det holdt. En stor kjele ble satt på bordet, og da det var min tur til å forsyne seg så jeg ned i den og tenkte hjelp, dette ser ut som sølevann.
Jeg hadde store vanskeligheter med å spise opp, men skylte potetene og kålen ned med vann. Kjøttet smakte jeg på og flyttet rundt på tallerkenen, så det så ut som jeg var ferdig. En ting skal fårikål ha - det er ikke lett å skille det som er spiselig fra det uspiselige, og det ble min redning denne kvelden.
Ja, det er tradisjon, enkelt og billig, og metter mange. Fårikålen er hellig, og visse vaner er fine å la være som de er, helt til endetiden. Det er forresten det ser som ut som: endetiden på en tallerken.
Før hadde vi ikke all verdens krydder eller kulinarisk erfaring. Nå vet vi bedre, og for at fårikålen fortsatt skal være en nasjonalskatt om femti år har den bare godt av å bli jazzet opp og modernisert.
Hvitløk hever alle retter. Putt oppi dét. Chili og buljong gir kraften dybde. Noe grønt ved siden av, spør du? Smørstekt spinat eller sopp vil gi ulike teksturer. Kokt potet er godt, men saltbakte poteter er enda bedre.
Jeg tror også på en tomatisering av retten. Og jeg kan få litt sennep ved siden av? Da takker jeg kanskje ja til neste fårikållag.
Les flere debattinnlegg på og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten
Ingen kamerater kom på besøk. Ingen hadde tid til å prate. Da begynte jeg å tenke på det mora mi sa
Maria Mena: Å få plass hos psykiater redder livet mitt, men jeg sitter med verdens bitreste smak i kjeften.
Parkeringsselskapene lurer i buskene
