Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Sommeren 2022: Mye fest og moro i flere pakistanske bryllup, og det er koselig. God stemning og good vibes. Farger og detaljer lyser opp selskapet - ikke bare pynten i lokalet men også de fine klærne. Det setter meg i Bollywood-stemning.
Så har man gjestene. Familie på kryss og tvers. Fjerne slektninger du ikke har møtt på lenge, møter du nå. Tanter - auntya - som ikke har sett deg på lenge og ikke aner hva du driver med i livet, bruker anledningen til å hente inn ferske biodata. Auntya kan både være slektninger eller familievenner.
For er det ikke det pakistanske bryllup egentlig handler om: matchmaking? Litt som Tinder, bare in real life?
«Se i retning klokken tre for deg»
Er det noe som går igjen, så er det spørsmålet: «Er du neste?» Det er en ukultur i pakistanske bryllup at man konstant er på utkikk etter å finne den perfekte fremtidige mannen eller konen. Se serien «Indian matchmaking» eller filmen «Wedding season» på Netflix, så vil du forstå hva jeg prater om. Det vil alltid være auntya som påtar seg rollen med å matche folk, bokstavelig talt.
Og tro meg, det er mange av dem i pakistanske bryllup.
«Er du neste?»-spørsmålet er irriterende. Det er litt som å bli fôret med mat uten at du har matlyst
Det hviskes i øret: «Se i retning klokken tre for deg.» Når du ser bort får du øyekontakt med en gutt som ser smilende på deg. Litt dramatisk, kanskje også litt overdrevet, men sånn kan det altså fortsette. I stedet for å nyte bryllupet og hygge seg, sitter man med en forventning om å finne sin kommende Shah Rukh Khan eller Madhuri Dixit, to indiske filmstjerner som har romanset hverandre i mange filmer.
Jeg kan innrømme at bryllup er en fin mulighet til å bli kjent med andre, kanskje også finne sin livspartner, men et bryllup er så mye mer. Det handler om selskapet, maten, dansen og ikke minst det flotte brudeparet.
Det bidrar til å skape et press blant ungdom som ikke trenger å eksistere. Vi er oppdratt bedre. Det er aldri en utløpsdato for å inngå ekteskap
Noe unge pakistanere må snakke om
Jeg syns «er du neste?»-spørsmålet er irriterende. Det er litt som å bli fôret med mat uten at du har matlyst. Jeg er ikke alene om den tanken. Unge pakistanere vil nok kjenne seg igjen, og bør bruke stemmen sin til å sette søkelys på det. Ofte kan jeg sitte med mine venninner og diskutere dette, og selv om vi tuller vet vi også at det er en viss seriøsitet i det. Det kan være en påminnelse om at en av oss faktisk er den neste.
Alle er på ulike stadier i livet og har egne mål og drømmer å oppfylle. Vi unge jenter må også få tid til det. En person jeg har vært borti et par ganger trenger ikke ha behovet for å vite om at jeg er neste til å gifte meg.
Vi ønsker å studere, komme ut i arbeid, og drive med hobbyer før vi faktisk slår oss til ro. Dette kan være vanskelig å si ifra om eller si imot, nettopp på grunn av generasjonsforskjellen
Det er litt synd at det er sånn. Det bidrar til å skape et press blant ungdom som ikke trenger å eksistere. Vi er oppdratt bedre, og det er aldri en utløpsdato for å inngå ekteskap. Dersom man finner kjærligheten i ung alder og mener det riktige er å gifte seg, så må man gjerne kjøre på. Men her skapes også press på den yngre generasjonen om at du er «forbi» din alder til å gifte seg.
Mange ønsker å styre din fremtid
Jeg opplever at det i stor grad er jenter som får høre det. Til syvende og sist er alder bare et tall. «Du skal ha arbeid i den alderen, gifte deg i den alderen, og ha barn i den alderen.» En får nesten ikke mulighet til å skape din egen fremtid, fordi alt er planlagt på forhånd, men den nye generasjonen har andre tanker.
Vi ønsker å studere, komme ut i arbeid, og drive med hobbyer før vi faktisk slår oss til ro. Dette kan være vanskelig å si ifra om eller si imot, nettopp på grunn av generasjonsforskjellen. Tankene kolliderer og det må vi unngå. Vi må lære av hverandre, og de eldre må være åpne for at det aldri er en spesifikk tid eller alder som er riktig for ekteskap.
I sommer giftet min søster seg. Det betyr ikke at jeg er neste ut i rekka. Så til alle mine kjære auntya: Sorry, not sorry. Jeg er ikke den neste.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
For 13 år siden giftet jeg meg med en fra Pakistan. Kan det gå bra?
Likestilling: Å gifte seg med «feil» mann er ofte det mest risikable en kvinne gjør
Det er helt krise gammeldags at hans navn fortsatt er viktigere enn hennes
Likestilling: Verdiene til menn med kort utdannelse
