Stakkars, stakkars Magnus Birkelund (36)!

Han er nå fått rollen som redningsmann for det mest skadeskutte og splittede partiet vi har her i byen.

Pryde plakater

Fra nå og fram til valget 11. september skal Birkelund være Frps frontfigur i Oslo – han har førsteplassen på valglisten og er ordførerkandidat. Det er han som skal pryde de store plakatene på gater og streder og busser og T-bane. Han er helt ukjent for folk flest, men legger hodet på blokka.

Omstendighetene for opprykket har vært alt annet enn optimale: Etter et nachspiel under landsmøtet på Gardermoen i begynnelsen av mai, ble den opprinnelige førstekandidaten, Lars Petter Solås, kastet ut av partiet. Deretter søkte Solås valgstyret om å få slippe å stå på listen, som ble godkjent.

Dermed rykket andrekandidat Birkelund opp.

Heller ikke andreplassen skulle han ha hatt. Nominasjonskomiteen hadde innstilt den 20 år gamle Thea Fredriksen, men hun trakk seg rett før nominasjonsmøtet etter først å ha takket ja. De som befolker de neste plassene er også ukjente fjes i byen.

Hvem er han?

Jeg var bisitter da Avisa Oslos politiske reporter Emilie Rydning gjorde det første intervjuet med ham etter at han ble førstekandidat. Selv om jeg har møtt fyren så vidt noen ganger før, var jeg spent. Hvem er Magnus Birkelund?

Det første som slo meg er at han er en streiting, han hadde slett ikke tenkt å si noe dumt i sin første medieopptreden etter opprykket, og det gjorde han da heller ikke. Han fremstår som det motsatte av en populist som snakker høyt det han tenker der og da. Han poengterer at han ikke er noen nachspiel-konge, noe vi heller ikke mistenkte.

Han vil ikke snakke på inn- og utpust om innvandring i valgkampen, og hører hjemme i den makt- og kompromissorienterte liberalistiske fløyen i partiet. Samme fløy som Lars Petter Solås tilhører. De to er venner og jobbet sammen i Stortinget.

Fra Bærum

Birkelund har vokst opp på Bekkestua i Bærum, noe vi under tvil har valgt å se gjennom fingrene med, siden han har bodd i Oslo siden fylte 21. Nå bor han på Frogner. Han er bransjedirektør for servicehandel i Virke, en hovedsammenslutning for handels- og tjenestenæringen. Han har også vært ansatt som politisk rådgiver i Frps stortingsgruppe i fem år.

Sa han noe spennende, politisk eller personlig, i intervjuet? Nei, det kan jeg ikke si.

Det er mulig han skjuler en vill og spontan populist bak den borgerlige masken, skjønt jeg tviler. Han sa for eksempel ikke noe dumt. Men jeg må innrømme at jeg ble sittende igjen og tenke: Kunne ikke denne veloppdragne og velkledde mannen like godt vært med i Høyre? Deretter tenkte jeg: Hadde det vært mer naturlig at han var med i Høyre? Jeg vet ikke.

Les også

Ryddegutten som rotet til alt i en rotbløyte

Mindre og mindre

Her er listen over alle Frps valgresultater i Oslo siste 40 år:

1983: 9,5 prosent.

1987: 18,4 prosent.

1991: 8,8 prosent.

1995: 20,2 prosent.

1999: 16,6 prosent.

2003: 16,5 prosent.

2007: 14,3 prosent.

2011: 7 prosent.

2015: 6 prosent.

2019: 5,3 prosent.

Det har virkelig gått opp og ned, men det siste gode resultatet er fra 2007, altså for 16 år siden. Og det ser ikke lyst ut i høst heller. Meningsmålingene har vært tandre helt siden valget i 2019.

Stiftet i Oslo

Det var i Oslo partiet ble stiftet i 1973. Det var i Oslo partiet fikk sine første store lokale og nasjonale gjennombrudd. Carl I. Hagen var fra Oslo, Siv Jensen likeså.

Oslo Frp har hatt magre kår helt siden de valgte å gå ut av byrådet, til tross for at velgerne ga borgerlig side fortsatt flertall, i 2011. Politisk har det vært en ørkenvandring av de sjeldne. Gjennomslagene har vært uhyre små, hvis de i det hele tatt er registrerbare. De siste årene er to av lederne i fylkespartiet, Geir Ugland Jacobsen og Tone Ims Larsen, blitt ekskludert. Bare en sånn sak! Fylkeslaget ble også satt under administrasjon.

Kranglene mellom folk innad i fylkeslaget, og innad i bystyregruppen, har vært så mange at Norsk Regnesentral skal ha gitt opp å telle dem. Det har vært episke personkonflikter. Og medlemsmøtene er i stadig større grad blitt avholdt på byens eldresentre.

Det store sammenbruddet i Oslo Frp har likevel hatt stor politisk betydning i Oslo. Men kanskje på en annen måte enn partiet har ønsket: Et svakt Frp har gjort det mye lettere for rødgrønn side å vinne valg. Før 2015 hadde borgerlig side regjert byen i 18 sammenhengende år. Nå har rødgrønn side – anført av byrådsleder Raymond Johansen (Ap) – vunnet to valg. Og skal vi tro meningsmålingene, kan borgerlig side fort tape for tredje valg på rad, selv om nesten alle valg i Oslo har vært jevne mellom blokkene.

Frp er et parti som har mange velgere som ikke har andre valg enn Frp eller sofaen. Er det én innbygger i Oslo som håper at Magnus Birkelund og Frp skal lykkes, er det Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg. Et Frp med framgang fra forrige valg, selv ganske liten framgang, vil øke sjansene for borgerlig valgseier.

Spørsmålet er om Magnus Birkelund har tatt seg vann over hodet han har lagt på blokka.