Mange liker en kald dusj om morgenen for å kvikne til. Skal man tro Bane Nor er intens prompelukt ispedd råttent egg en passende morgengave til hundrevis av folk som går i trappa på spor 19 på Oslo S hver dag.

For å fjerne all tvil: Det er det ikke.

Selv velger jeg å holde pusten i det jeg kaller «dødssonen» - hvis ikke opplever både nese og munn det som kan beskrives som en kloakkversjon av gassvernbua. De som har vært i rekrutten eller sett på Kompani Lauritzen skjønner hva jeg mener.

Det største problemet er at dette har vedvart i lang tid. For over ett år siden omtalte Nils Stokke det som «stankens hule.» Hans beskrivelse er bare ett av flere eksempler på folks traumatiske møter med lukta. Samtidig fortalte Bane Nor for et halvt år siden, at de har forsøkt å fikse «feilen» flere ganger.

Forsøkt er stikkordet.

Den som fisen først ble var, den er fisens rette far. Bane Nor er fisens rette far – for jeg nekter å tro at de ikke var klar over problemet før klagene kom. Og jeg er ikke alene om å anmode dem til å rette opp i lukt-terroren. Nå som «alt» skrives om for å bli mindre støtende eller mer korrekt er jeg sikker på at om Ingvar Ambjørnsens «Døden på Oslo S» hadde blitt skrevet om i dag, ville tittelen vært «Døden i trappa på spor 19.»

Påskeferie er sårt trengt. Det blir en stor glede å tilbringe kvalitetstid med familien og slippe «dødssonen» en ukes tid. God påske!

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Gleden forsvant fort da mannen ropte: «Kom deg for faen meg hjem til hvor du kommer fra!»

Les også

Hvorfor rant tårene? Jo, fordi Lena er meg som 15-åring

Les også

«Håper du blir like glad i sønnen din som du var i veslejenta»