Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Skulle hun ikke bli SVs nye dronning? Kristin Halvorsens politiske favorittdatter?
Denne uken ble det klart:
Kari Elisabeth Kaski (36) tar ikke gjenvalg til Stortinget neste år.
Comeback i Oslo for Tor Mikkel Wara? Sjokk og vantro!
To perioder var nok. Hun orket ikke mer. Uenigheten med SVs nye leder Kirsti Bergstø var stor. Kaski mente at hun ble motarbeidet.
Denne tekstlinjen fra Warren Zevon rant meg umiddelbart i hu da nyheten sprakk.
«When I was young
The sky was filled with stars
I watched them burn out one by one».
Ja, jeg er klar over at denne artikkelen allerede ligner på en nekrolog. Og det vil den fortsette med.
Ved valget i 2021 fikk SV en oppslutning på 13,3 prosent i Oslo. Framgangen var på fire prosentpoeng. Det nasjonale snittet var på 7,6 prosent, så Oslo overpresterte voldsomt mot landstrenden. Ved skolekretsen nærmest Kaskis bosted, den gang Veitvet, fikk SV over 17 prosent.
I 2013 fikk SV 6,3 prosent i Oslo, som riktig nok var et uvanlig dårlig valg for partiet.
SV har gjort sterke valg i historien også tidligere. Men i 2021 virket det som om partiet virkelig slo gjennom i Groruddalen, og ikke bare indre by og vestlige bydeler. Tradisjonelt har SV vært et parti for akademikere her i byen, ikke «arbeidere».
Var forklaringen på 13,3 prosent den tydelige populariteten til den ekstremt profilerte, også nasjonalt, groruddølen Kaski? Som for godt mål er fra Kirkenes i Finnmark opprinnelig?
Dette kan jo ingen vite med absolutt sikkerhet, men formodningen taler for at personen Kaski kan ha spilt en avgjørende rolle for SVs uhyre sterke tak på Oslo de senere år.
To og et halvt år senere er hun plutselig stjerneskuddet som sluknet.
Reaksjonene internt i SV har vært sterke. Det har sett ut som en sorg. Blant de som var Kaskis tilhengere, vel å merke. De som har sett på Kaski som et slags fremmedelement, har nok mer ristet på hodet.
Det mest fascinerende for en utenforstående, har vært å se på hvilke reaksjoner denne exiten har utløst i andre partier enn SV. Og det er kanskje her noe av problemet har ligget: Hun var mer populær, respektert og beundret utenfor SV enn innenfor.
Først: «The Comeback Kid». Nå: «The Kid». Hva i all verden er det som skjer?
For hva skjedde egentlig med Kaski?
Hva skjedde med hun som, i hvert fall utenfor SV og ikke minst blant oss journalister, ble sett på som et av de største politiske talentene Norge hadde sett på en stund? En helt uvanlig sterk debattant. Og som ikke minst debattredaksjonene hadde få betenkeligheter med å slippe til i studio sent og tidlig?
La oss forsøke oss på en forklaring, og ta det fra begynnelsen: Kari Elisabeth Kaski har ikke gått sine barne- og ungdomssko i SV. Hun har ikke sin fortid i Sosialistisk Ungdom. Hun kom utenfra, mer presist fra miljøbevegelsen.
Da hun i 2015 ble valgt til partisekretær i SV satt hun som nestleder i Zero. Hun hadde ingen partipolitisk bakgrunn. Det var nok mange i partiet som opplevde at hun «kom lett til det».
Den gang ble hun enstemmig valgt, men helt inn i landsmøtet var det uklart om nåværende stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa ville stille som motkandidat eller benkeforslag. Avstanden mellom Kaski og Fiskaa skulle bestå helt til denne dag, og deres dype uenighet om særlig strategi og profil har vært et gnagsår som hadde avgjørende betydning for at Kaski valgte å kaste inn håndkleet denne uken.
Internt fikk Kaski imaget som grønn og urban, mer enn rød og sosialistisk. Hun var moderne. Og utgjorde med sitt blotte nærvær en trussel mot det «tradisjonelle SV».
I tillegg var hun ambisiøs. Uten å legge skjul på det. Det holdt ikke for henne å være partisekretær. Allerede etter to år ville hun bli førstekandidat i Oslo. Nå strammet det seg til. Hun vant en kampvotering på landsmøtet mot Ingvild Reymert med 261 mot 172 stemmer.
Østkant mot vestkant. Rike mot dugnadsdrevne. Nå vet vi hvor ille det står til
Seieren var klar nok, men i politikken vil det som regel koste noe å vinne kampvoteringer. De som taper én avstemning har en tendens til å skjerpe seg til den neste.
Det meste tyder på at Kaskis skjebne ble forseglet i 2019. Igjen gikk ambisiøse Kaski rett inn i krigen. Hun ville bli nestleder under partileder Audun Lysbakken. Og dermed bli likestilt med den andre nestlederen, Kirsti Bergstø.
Innad i SV var det ikke lenger noen tvil: Denne dama har tenkt å ta over som partileder når Audun Solbakken en dag trekker seg tilbake.
Torgeir Knag Fylkesnes fra Troms ble Kaskis nemesis. Han vant kampvoteringen med en kun en håndfull stemmer.
Men utad fortsatte Kaski å fremstå som SVs nest viktigste politiker etter Lysbakken, ikke minst fordi hun fortsatte som finanspolitisk talsperson i Stortinget etter nederlaget. Og opplevde som nevnt stor suksess ved valget i 2021.
Selv om SV ikke ble med i regjeringen etter valget, ble Kaski nå mer sentral i Stortinget enn noen av hennes konkurrenter. Som finanspolitisk talsperson for et parti på vippen – altså som regjeringen var avhengig av for å få gjennom sine statsbudsjetter – var hun sikret en posisjon som partiets desidert mest synlige politiker, knapt nok overgått av Lysbakken selv.
Men da Lysbakken, overraskende i hvert fall for utenforstående, varslet sin avgang i november 2022, satt likevel Bergstø bedre plassert i partiet enn Kaski.
Likevel åpnet Kaski for å bli partileder. Og hun hadde flust av støttespillere i partiet. Men igjen: Hennes beundrere utenfor partiet, og i andre partier, og i mediene, var langt større enn innad.
Kaski trakk seg – og overlot dermed partiet til Bergstø.
Jeg vet ikke med sikkerhet hvorfor hun trakk seg.
Var det fordi hun visste at hun ville tape en kampvotering mot Bergstø? At hun egentlig var sjanseløs?
Eller var det fordi en eventuell knapp seier ville gjøre mandatet og handlingsrommet hennes mye mindre enn det hun mente hun trengte for å kunne gjøre en god jobb? Fordi hun hver dag som partileder måtte ta hensyn til de som tapte?
Ikke alle får orgasme av terte med tartar av velhengt kjøtt
Jeg vet at Kaski hele tiden har oppfattet at hennes motstandere – og da særlig Ingrid Fiskaa, som er Bergstøs viktigste allierte og rådgiver – alltid har villet ha Kaski ut av ledende posisjoner i partiet.
Hun har derfor mistet all tro på at det å fortsette på Stortinget til 2029 vil bli noen lykkelig tid for henne. Like godt å gi seg mens leken er god.
Valgnatten 2011, da det var kommunevalg, sa partiets leder siden 1997, Kristin Halvorsen, at partiet måtte velge ny leder før stortingsvalget i 2013. Allerede i mars 2012 ble Audun Lysbakken valgt.
Han hadde to sterke motkandidater: Bård Vegar Solhjell og Heikki Holmås. Begge trakk seg. Og begge forsvant ut av politikken, som Kaski gjør nå. Kirkegården er som kjent full av uerstattelige mennesker, og partiet greide seg helt fint uten Solhjell og Holmås, viste det seg.
Forskjellen er kanskje likevel at Kaski har hatt en enda mer fordelaktig posisjon i offentligheten enn de to nevnte taperne, men først og fremst at hun er en kvinne som forlater norsk politikk bare 36 år gammel.
Audun Lysbakken var venstresidens kandidat for 12 år siden. De to andre tilhørte høyresiden i partiet. Lysbakkens ledelse ble likevel en annen: Han la ned store ressurser i å samle partiet som var millimeter unna å havne under sperregrensen i 2013 etter å ha sittet i Stoltenberg II-regjeringen i åtte år.
Som partileder endte han paradoksalt nok opp med å bli like respektert – hvis ikke mer respektert – blant de som i sin tid ville ha en annen leder som blant de som støttet ham.
Kaski tror ikke Kirsti Bergstø kommer til å lede SV på sammen brede og inkluderende måte.
I Klassekampen torsdag går Sunniva Holmås Eidsvoll – tidligere byråd og nå gruppeleder i bystyret – ut og sier at hun vil ta over Kaskis førsteplass i Oslo neste år. Hun er ifølge Klassekampen helt tydelig på at hun «representerer den same fløya i SV som Kari Elisabeth Kaski».
Det blir kamp om førsteplassen i Oslo SV. Marian Hussein (37) fra Stovner ble den første faste stortingsrepresentanten med somalisk bakgrunn, og med afrikansk bakgrunn, i 2021. Hun hadde andreplassen bak Kaski. Nå er hun klar å ta gjenvalg.
Marian er godt posisjonert til å ta førsteplassen. For et drøyt år siden ble hun valgt til nestleder i SV. Hun vant en kampvotering med 114 mot 101 stemmer mot stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Som har vært Kaskis aller nærmeste våpendrager i Stortinget.
Blir det kampvotering mellom Hussein og Eidsvoll vil den nok følge de samme konfliktlinjene som ligger under maktkampen mellom Kaski og Bergstø.
I et intervju med Aftenposten i forrige uke gjorde Hussein det klar at hun ikke utelukker kampvotering. Det kan selvsagt være avisens feil, men to ord glimrer med sitt fravær i teksten: «Miljø» og «klima».
Kaski opplevde at hun alltid hadde Audun Lysbakken i ryggen. Hun opplever ikke at hun har eller vil få Kirsti Bergstø i ryggen. Derfor stikker hun.
Det er bare å innse det. Nå har vi Sopranos på Grønland og svenske tilstander på Bryn
Er Oslo rett og slett ferdig bygd nå?
Herre min skaper, vi er jo blakke som kjærkerotter
