Kommentar
Det kunne ha vært fristende å skrive at skiftet av byråd for oppvekst og kunnskap var overmodent, at Thorkildsen med sine seks år hadde sittet lenge nok, faktisk lenger enn noen av sine partifeller. Men det vil jeg ikke i dag.
Utnevnelsen av nettopp Eidsvoll til en av de mest profilerte politiske jobber i byen skjer selvsagt fordi SV trenger en ny, profilert og ubestridt frontfigur som de kan bygge opp og gjøre kjent for innbyggerne før valget om to år.
Maktfaktor
SV er blitt en maktfaktor i Oslo-politikken siden Eidsvoll ble leder av fylkespartiet i 2017.
SV oppnådde hele 13,3 prosent i årets stortingsvalg, og tre stortingsrepresentanter. Dette er knallsterkt på så mange måter. Ved kommunevalget i 2019 fikk SV 9,1 prosent og doblet bystyregruppen og antall byråder. I 2015 fikk SV kun 5,4 prosent i Oslo. Nå har seks representanter i bystyret og to byråder.
Resultatet i Oslo høst er også overraskende, siden partiet nasjonalt ikke fikk mer enn beskjedne 7,6 prosent.
En vesentlig grunn for dette er at partiet har en sterk og synlig frontfigur i Kari Elisabeth Kaski. Som SVs finanspolitiske talsperson er det hun finansminister Trygve Slagsvold må gå til for å få flertall for statsbudsjettene sine. Kaski er på vippen. Der er det makt.
En tilsvarende tydelig frontfigur har ikke SV hatt i lokalpolitikken. De har hatt flere frontfigurer, som Thorkildsen og ordfører Marianne Borgen og Eidsvoll. Samt SVs andre byråd, Omar Samy Gamal.
Dette er noe annet enn Raymond Johansen er for Ap og Lan Marie Berg var for MDG.
At Eidsvoll nå har rykket inn i en av de mest synlige byrådspostene, medfører også at Ola Wolff Elvevold (33) rykker opp som SVs gruppeleder i bystyret. Han er gift med ingen ringere enn Kari Elisabeth Kaski. Mens Kaski bor på Veitvet i Groruddalen, holder Eidsvoll hus på Grünerløkka.
Ved sist kommunevalg fikk SVs trolige hovedkonkurrent, MDG, hele 15,3 prosent. Ved stortingsvalget i høst fikk Lan Marie Bergs parti imidlertid 8,5 prosent.
Oslo SV sikter seg nå inn på å bli det nest største partiet i den rødgrønne blokken i Oslo ikke bare ved stortingsvalg, men også ved kommunevalg. Ingen jeg har snakket med i Oslo SV har grått rare skvetten over at MDG så vidt kom under sperregrensen. SV står i et direkte konkurranseforhold til MDG (og Rødt) både i Oslo og nasjonalt.
Overta MDGs styrke
For å «overta» MDGs styrke i lokalpolitikken trenger partiet en spydspiss. Et styrket SV lokalt er også en fare for Ap. I høst gikk partiet kraftig fram i Groruddalen, og det er liten tvil om at dette kostet Ap blod på valgdagen, der de kun fikk 23 prosent.
Den utpekte spydspissen heter Sunniva Holmås Eidsvoll.
Vil hun lykkes?
Det vet jeg ikke.
Men Eidsvoll bør ha brukbare forutsetninger.
Hun er godt likt, også utenfor SV. Blant kolleger fra andre partier på Oslo rådhus får hun de beste skussmål. Hun betegnes som hardtarbeidende og en organisasjonsbygger. Da hun ble innvalgt i Oslo bystyre ble hun gruppeleder selv om hun ikke hadde erfaring fra bystyret. Ved utgangen av 2015 hadde Oslo SV 1760 medlemmer. Nå nærmer partiet seg 4000 medlemmer. (Dessuten er hun gift med tidligere SV-statsråd, stortingsrepresentant og partilederkandidat Heikki Holmås).
Både i 2015 og 2019 greide de rødgrønne partiene med nød og neppe å fravriste den borgerlige siden byrådsmakten etter 18 år.
Å vinne valg nummer tre om to år - og slik sett få en en regjeringstid på minst 12 sammenhengende år - er naturlig nok Sunniva Holmås Eidsvolls aller største oppgave.
Og slik borgerlig side har stilt seg her i byen er det faktisk ikke utenfor rekkevidde.
Dette sier kollegene om Thorkildsens avgang: – Takk for et fantastisk samarbeid
Derfor går hun av