(Oslodebatten)

Snaue halvannet år før kommunevalget kommer det plutselig en meningsmåling som kaster om på tingene, og som dermed skaper ny og etterlengtet spenning i Oslo-politikken.

Nå er det meget jevnt mellom rødgrønn og borgerlig blokk, viser en måling utført Respons Analyse. Det er gode nyheter for lokaldemokratiet i Oslo.

LES: Ny partimåling: De rødgrønne mister jerngrepet på hovedstaden.

Avisa Oslo holder ikke med noen av blokkene, like lite som vi gir våre lesere råd om hvilket parti de bør stemme på ved valg. Vi er en partipolitisk uavhengig avis. Samtidig er vi sterke tilhengere av at velgerne skal ha klare alternativer å velge mellom, enten valget står mellom partier eller mellom koalisjoner som kan styre byen.

Vi ønsker at byrådet og byrådslederen skal være så kompetente som mulig. Og vi ønsker at partiene som utgjør opposisjonen til byrådet også skal være så kompetente som mulig, og at opposisjonen samler seg før valg for å danne et troverdig alternativ til den til enhver sittende «regjering». Uavhengig av hvilken politisk farge den har.

Rokker ved bildet som er etablert

Selv om Raymond Johansens parti har falt i oppslutning de senere år - og det er ikke fremgang å spore for Ap denne gang heller - så har målingene likevel gjort at han har ligget an til å få nytt flertall også etter valget i 2023. Grunnen er at tilbakegangen for Ap har ført til fremgang for partier som enten sitter i eller støtter dagens byråd. De har altså ikke gått over fra rødgrønn til borgerlig side.

Disse fremtidsutsiktene er akseptert som virkeligheten også blant opposisjonspartiene. Du trenger ikke snakke lenge med folk på borgerlig side før de innrømmer at de ser mørkt på mulighetene for maktskifte neste år.

Det er ikke bra for byen hvis byrådslederen går rundt og tror at han kan vinne neste valg på walkover, og det er heller ikke bra for byrådslederen selv. Man tvinges til å skjerpe seg hvis man vet at man har en reell utfordrer til makten.

Målingen Avisa Oslo offentliggjør rokker heldigvis ved dette bildet.

Høyres anstendige fremgang

Det er Høyres framgang som skaper mest bevegelse. Partiet klokker inn på meget anstendige 31,5 prosent. Da begynner det å smake av fugl. Det smaker litt som 2011, da Høyre fikk hele 35,7 prosent.

Dersom denne målingen var valg, hvilket den slett ikke er, ville det gitt partiet 19 representanter i bystyret. Samtidig får Høyres nærmeste samarbeidsparti, Venstre, hele ni prosent og fem mandater. Sammen med Frps tre mandater og KrFs ene, er borgerlig blokk 28 mandater i denne målingen. 30 mandater gir flertall.

Det betyr at en borgerlig valgseier ikke fremstår som helt urealistisk.

Fjoråret brukte Oslo Høyre stort sett til å ta livet av hverandre i full offentlighet. Jeg tviler på at det er grunnen til fremgangen. I slutten av januar ble superveteranen Morten Steenstrup valgt til ny leder. Steenstrup fremstår samlende, og har ikke selv ambisjoner i politikken. Allerede fremstår partiet mindre selvskadende, men det er neppe valget av Steenstrup som forklarer framgangen.

Snarere tror jeg det er nasjonale trender som spiller inn. Høyre tok valgtapet med fatning og faktisk en viss eleganse i fjor. De første månedene av Jonas Gahr Støres regjering var alt annet enn imponerende. Og folk begynner kanskje å bli litt lei det rødgrønne byrådet i Oslo - de har tross alt hatt makten siden 2015.

Aps tall er på 19,8 prosent. Dette er nesten helt likt med resultatet i 2019, men svakere enn stortingsvalgresultatet i fjor høst, 23 prosent. En høyst brukbar håndtering av pandemien med en svært synlig byrådsleder, har altså ikke flyttet Ap verken opp eller ned. Og avstanden opp til Høyre øker jevnt og trutt.

Er MDGs storhetstid i Oslo over?

I 2019 ble Aps makt reddet av MDGs kanonvalg - 15,3 prosent. Denne målingen må være uhyre skuffende for Lan Marie Berg og hennes tropper. 8,6 prosent er nesten en halvering. Det lukter av kollaps. Er MDGs storhetstid i Oslo over? Mye kan tyde på det. Partiet har fremstått som en mørbanket skygge av seg selv siden partiet så vidt ikke greide å passere sperregrensa på fire prosent ved stortingsvalget, både i Oslo og nasjonalt.

Fortsetter MDGs tilbakegang, går det rett på bunnlinja til Raymond Johansen. Da spørs det hvor MDGs velgere går. På Oslo vest tror jeg mange av dem går til Høyre, og Venstre.

SVs Kari Elisabeth Kaski gjorde et kjempevalg i september i fjor, og fikk 13,3 prosent. Langt over SVs oppslutning nasjonalt. Dagens tall er 11,5 prosent. Historisk er ikke dette dårlig for SV. Men i målingen fra samme institutt i desember fikk partiet 15,3 prosent, så tilbakegangen er på hele 3,8 prosentpoeng.

Russlands invasjon av Ukraina snudde alt opp ned for SV. Partiet er imot at Norge skal være med i NATO. Dette standpunktet utgjør nå potensielt en eksistensiell trussel for partiet. Dette skjønner partileder Audun Lysbakken og Kaski og mange andre.

Problemet for SV er at et overveldende flertall blant partiets velgere er tilhengere av norsk NATO-medlemskap - mens et overveldende flertall blant partiets medlemmer er motstandere. I hvert fall har de vært det fram til nå.

Kan SV blø i hjel?

Det vet jeg ikke, men jeg vil tippe at det er med i Audun Lysbakkens meny over jevnlige mareritt.

Fortsetter SVs tilbakegang, og det er jeg ganske sikker på at den gjør, så er det også dårlige nyheter for Raymond Johansens muligheter til å beholde makten.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Rødt ligger stødig på sterke 9,9 prosent, og det må det rødgrønne byrådets støtteparti nesten gjøre hvis Johansen ikke skal gå i minus allerede nå.

Rødt er også er også knallharde NATO-motstandere og med et flertall av NATO-tilhengere blant sine velgere. Likevel tror jeg Rødt er mindre ømfintlige enn SV når det gjelder NATO. Rødt har en lang historie som et parti som legger praktisk talt all skyld for alle problemer på ett land, USA. Altså selve grunnplanken i NATO.

Rødts forgjengere, AKP og RV, gikk også inn for å avskaffe demokratiet og erstatte det med diktatur, riktig nok sminket som «proletariatets diktatur.» SVs velgere har tradisjonelt vært mindre tiltrukket av diktatorer.

Men Rødt skal ikke gå mye tilbake før Johansens flertall i Oslo bystyre er borte.

FrP - en kuriositet her i byen

Frp valgte å melde seg ut av politikken i Oslo da de, helt frivillig, gikk ut av byrådet i 2011. Siden har Frp vært en kuriositet her i byen. De er fortsatt utmeldt. Her får de 5,3 prosent. Det samme som i 2019. Dette kan Raymond Johansen være glad for.

Ved valget i 2019 var den store sensasjonen Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), som fikk 5,8 prosent av stemmene, og fire representanter i bystyret.

Til tross for profilerte politikere som har skaffet mange presseoppslag, er partiet nå utradert fullstendig. De har opphørt å eksistere. På denne målingen får de 0,2 prosent!

Mens Jan Bøhler og Senterpartiet får 1,3 prosent.

Det er Høyre som må være motoren - i samarbeid med Venstre - i å bygge opp et troverdig alternativ til dagens byråd med Ap, MDG og SV.

Da må partiet komme opp med en sterk og samlende byrådslederkandidat. For øyeblikket er det vanskelig å se at noen peker seg naturlig ut, for å si det forsiktig. Oslo Høyre må også finne en ordførerkandidat. Når dette er gjort må partiet lage et program som appellerer bredt, er moderne og ikke tilbakeskuende.

Å vippe ut Raymond Johansen blir ikke lett, men det er mulig. Det kan i seg selv bidra til å revitalisere et Oslo Høyre som har slitt med å takle to tapte valg på rad.

Les flere debattinnlegg fra Avisa Oslo og følg OsloDebatten

Les også

Derfor vil ingen bli sjef i rottereiret Oslo Høyre

Les også

Det lukter svidd av milliard-dealen på Klemetsrud

Les også

Venterommet på legevakten en natt til lørdag

Les også

Såre følelser og storhetshistorie går hånd i hånd