To menn er i Oslo tingrett dømt til fengsel i henholdsvis to år og 15 måneder for å ha lurt primært Sbanken til å utbetale boliglån til personer som ellers ikke ville fått lån. Dette gjorde de ved å forfalske dokumenter for å gi inntrykk av at lånetakerne hadde høyere inntekt enn de hadde.
Oslo tingrett skriver i dommen at ikke bare ble bankene lurt, men også lånekundene ble utnyttet, fordi de vanskelig ville fått lån dersom de selv hadde stått for søknadsprosessen.
Den ene av de tiltalte, en 38 år gammel nordmann, drevet selskap med adresse i en av Barcode-bygningene i Bjørvika. Den andre domfelte, en 34 år gammel nordmann, jobbet for firmaet.
Ingen av de to mennene har erkjent å ha forfalsket dokumenter. Advokat Carl Rieber-Mohn, som forsvarer 38-åringen, sier at saken vil bli anket.
Fra 2020: DNB advarer mot helt ny bedragerimetode - kundene svindles på Finn.no
- Min klient har ikke annen forklaring på hvordan falske dokumenter ble brukt enn at han ikke kjente til det, kommenterer Rieber-Mohn til Nettavisen
60.000 kroner for å skaffe boliglån
For 2500 kroner konsulterte firmaet personer som ønsket boliglån. Dette var personer som ikke hadde økonomi til å få boliglån direkte i banken.
Hvis firmaet så muligheten for å hjelpe med å skaffe lån, tok selskapet kontakt med banken på vegne av kunden. Hvis et finansieringsbevis ble fremskaffet, betalte kunden et gebyr på 60.000 kroner.
Avtalen mellom kundene og selskapet sa også at hvis kundene fikk avslag på lån, påløp ikke gebyret - så fremt ikke avslaget skyldes feilaktige eller mangelfulle opplysninger gitt av kunden. Ved avslag måtte imidlertid kundene betale en timepris på 1.990 kroner for nedlagt arbeid.
Det firmaet ifølge dommen ikke opplyste til kundene, var at selskapet brukte falske dokumenter som fortalte at lånekundene hadde andre jobber og andre inntekter enn det som var tilfelle.
Anmelder Finn etter «Exit»-svindel: - Din frekke faen
Mange lånesøknader - én IP-adresse
Høsten 2016 anmeldte Skandiabanken (som i dag heter Sbanken) mer enn 50 lånesøknader der det hadde blitt benyttet falske og forfalskede dokumenter. Sakene ble først henlagt, men da det ble oppdaget at søknadene og dokumentasjonen var sendt fra IP-adresser som var knyttet til lokalene som selskapet disponerte i Barcode i Oslo, startet politiet etterforskning.
I Oslo tingrett vitnet flere lånekunder som fortalte at de hadde hatt en helt annen inntekt enn det som hadde blitt opplyst til banken.
Tiltalen gjaldt 15 kunder der falske dokumenter ble benyttet. Av disse fikk åtte kunder lån på til sammen kr 16,6 millioner. De andre lånesøknadene førte av ulike grunner ikke til utbetaling. Det skal likevel sies at bare én kunde misligholdt lånet. Det utgjorde et tap på 157.000 kroner for Sbanken. De to domfelte er nå dømt til å betale summen tilbake til Sbanken.
- Mangler lønnsslipp, NN fikser
Da politiet ransaket lokalene i Barcode, ble det funnet digitale lønnsslipper og andre dokumenter som er nødvendig for å søke om lån for kunder. For noen lånekunder var disse lønnslippene laget i flere versjoner. Det ble også funnet maler på dokumenter.
- Retten viser ved bevisvurderingen også til at det ved ransakelse i (firmanavn fjernet, journ.anm) lokaler ble funnet en tekstfil på USB-pinne hvor det blant annet er skrevet «mangler lønnsslipper, NN (den 34 år gamle domfelte) fikser», skriver Oslo tingrett.
I retten forklarte de to domfelte at de mottok dokumenter fra kundene, og videreformidlet disse til bankene. I den prosessen ble dokumentene lagt inn i selskapets datasystem. Der hadde alle de ansatte tilgang til disse dokumentene. De hadde ikke kjennskap til falske dokumenter og vet ikke hvordan de har kommet til banken.
Bevisvurderingen
Også andre personer jobbet i firmaet eller hadde tilgang til lokalene og datasystemet der dokumentene ble lagret.
Oslo tingrett utelukker likevel at disse har forfalsket dokumenter uten at 38-åringen visste om dette.
«Retten finner derfor hevet over enhver rimelig tvil at (38-åringen) i forbindelse med de ovennevnte lånesøknadene, oversendte falske eller forfalskede dokumenter til Skandiabanken, eller medvirket til det fysisk og/eller psykisk, og med det bidro til å forlede og forsøke å forlede banken til å foreta handlinger som voldte tap eller fare for tap for den. Retten legger ved bevisvurderingen avgjørende vekt på at han da samtlige søknader ble sendt, arbeidet i (selskapet) og at han hadde kontakt med, herunder bisto, flere av de ovennevnte lånekundene» står det i dommen.
Oslo tingrett viser til at 34-åringen var kontaktperson for flere av lånekundene hvis lånepapirer ble forfalsket. Spesielt viser retten til teksten «mangler lønnsslipper, NN fikser», som altså viste til 34-åringen.
«Det vises til at de 12 bedrageriene og forsøkene på bedrageri som retten har funnet hevet over enhver rimelig tvil at han har begått eller medvirket til å begå, ble begått jevnlig og med samme handlingsmønster. Han viste med det et fast og konsekvent forsett», skriver tingretten.
Domfelte pekte på hverandre
I tillegg er 38-åringen dømt for å ha tatt opp et forbrukslån i Monobank med bruk av falsk dokumentasjon. Dette var dokumentasjon som sa at hans inntekt var høyere enn det som var tilfelle, og at hans bolig hadde en større verdi enn hva som var tilfelle.
38-åringen nekter også for dette forholdet. Det samme gjør 34-åringen som sto for låneprosessen.
«Det var ifølge (38-åringen) (34-åringen) som ordnet med dokumentasjonen som ble sendt inn sammen med lånesøknaden» skriver retten og fortsetter:
«(34-åringen) erkjenner at han på vegne av (38-åringen) sendte inn søknad om lån i Monobank ASA. Dokumentasjonen som fulgte søknaden hadde han fått av (38-åringen)».
Også dette lånet ble senere innbetalt og påførte ikke banken tap.
Lå i politi-skuffen 2,5 år
38-åringens forsvarer mener også at straffen er for streng, fordi politi og påtalemyndighet i denne saken har brutt Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).
Etterforskning ble startet allerede i 2016/2017, men kommer altså til domstolen først i 2021. Årsaken til det, er blant annet at saken lå helt inaktiv hos politiet i to år og fem måneder.
«Dette representerer et klart brudd på EMK artikkel 6 nr. 1 om retten til rettergang innen rimelig tid. Bruddet må kompenseres ved at straffen settes vesentlig lavere enn hva den ellers ville blitt fastsatt til» skriver tingretten.
Oslo tingrett mente at 38-åringen i utgangspunktet skulle blitt dømt til tre års fengsel, men satte dommen til to år. Også 34-åringen har fått en vesentlig strafferabatt som følge av liggetiden.