Avisa Oslo har gått gjennom konsulentbruken til Oslo universitetssykehus de siste fem årene.
Gjennomgangen viser at sykehuset i denne perioden har brukt om lag 1.7 milliarder kroner på eksterne konsulenttjenester.
– Det er mye penger, medgir økonomidirektør ved OUS Anne Karlsen.
Samtidig presiserer sykehuset at tallene Avisa Oslo har gjennomgått er alt som er ført som konsulenttjenester, og derfor også kan være øvrige eksterne innkjøp.
Slik fordeler summen seg
2018: 142 657 126 kroner
2019: 644 017 047,6 kroner
2020: 185 869 640,3 kroner
2021: 555 405 400,8 kroner
2022: 170 728 313,7 kroner
Dette er ifølge OUS totaltall for alt som er ført som konsulenttjenester i budsjettet, og kan ifølge sykehuset også omfatte kostnader som ikke er direkte konsulenttjenester.
Brorparten av konsulenttjenestene dreier seg om utgifter knyttet til IKT, og er primært betalt til Sykehuspartner. Gjennomgangen viser at rundt 900 millioner utgjør utgifter til Sykehuspartner. OUS har et budsjett til Sykehuspartner på om lag 1.4 millioner per år.
– Helse Sør-Øst pålegger oss å bruke Sykehuspartner i forbindelse med IKT-tjenester. Dette er tjenester som i en annen verden ville vært kompetanse vi hadde inhouse, eller som vi ville kjøpt på markedet, opplyser Karlsen.
Det er Teknologi og innovasjonsklinikken (TIK) som står for mesteparten av utgiftene med en utgiftspost på drøyt 0.547 milliarder. Utgiftene fra til Sykehuspartner er på 356 millioner kroner. Ifølge klinikken, dreier dette seg om både innleie og kjøp av utstyr samt konsulentkjøp. Årlig bruker klinikken mellom 20–30 millioner kroner på konsulentkjøp fra Sykehuspartner.
TIK: Vil spare millioner
Teknologi og innovasjonsklinikken ved Oslo universitetssykehus har ansvar for teknologien ved sykehuset. Klinikken består av et innovasjonsteam og fire avdelinger. Det er særlig på avdeling for kliniske systemer og avdeling for teknologi og e-helse at konsulentbruken har det vært høy.
Det forteller klinikkleder Jan Olav Høgetveit.
– Det er flere grunner til at konsulentbruken har vært høy, sier han.
– Vi bruker konsulenter av tre grunner: Hvis arbeidsgraden er varierende, så bruker vi konsulenter ved toppene, for å supplere grunnbemanningen. Men vi bruker også konsulenter hvis vi mangler kompetanse på et felt, eller hvis vi ikke klarer å ansette noen selv.
Mye av IKT-kompetansen klinikken har ønsket seg har gått til utlandet og det private næringslivet, som har kunnet tilby lønninger et statlig foretak ikke kan matche, eller mer lukrative avtaler eller felt. I tillegg medgir han at man kanskje ikke har gjort en stor nok innsats for å rekruttere.
I budsjettet for 2023 heter det at «Innenfor stab og støtte har TIK planlagt å erstatte kjøp av eksterne konsulenter innenfor IKT-området med egne ansatte.» Økonomidirektør Anne Karlsen bekrefter at det skal spares større summer her, gjennom å erstatte innleie med egne ansatte.
– Målet er at vi skal erstatte rundt 20 konsulenter med egne ansatte, forteller Høgetveit.
Hvis de lykkes, vil man gå fra over tjue konsulenter til maks to-tre.
– Til tross for at det selvsagt følger med noen sosiale utgifter og andre type kostnader med å ansette egne, tror vi det er store summer å spare på å erstatte konsulenter med egne ansatte, forutsatt at de har samme kompetanse som de vi leier inn. –
– Hvor store summer er det snakk om?
– Det vil variere, men det er ikke uvanlig at man kan betale 3 millioner i året per hode, for å ha en konsulent gående her. Selv om man regner inn alle merkostnader i faste ansettelser, så kan man fort spare en million på en sånn stilling.
Det kan bety drøyt tjue millioner spart på ett år for klinikken.
– I den økonomiske situasjonen vi er i, er det veldig kjærkomment, sier klinikklederen.
– Hvorfor har man ikke da tatt dette grepet før?
– Vi har gjort forsøk tidligere også, men i liten grad lykkes. Arbeidstakerne har ikke vært interessert. Da vi skulle rekruttere nå, la vi ut oppgaven på anbud til rekrutteringsfirmaer. Kun to var interessert, de aller fleste så det ikke som sannsynlig at man skulle lykkes, forteller han.
Men noe har endret seg: Plutselig har interessen fra arbeidstakerne økt, og klinikklederen har tro på at de skal klare å erstatte tjue konsulenter med faste stillinger. Hva har skjedd?
– Jeg tror det er flere grunner. Vi ser en utvikling i arbeidsmarkedet, hvor trauste, trygge jobber virker mer attraktive. Som sykehus, er vi mindre styrt av konjunkturer enn for eksempel oljebransjen, og for mange er nok det fristende i urolige tider, tror Høgetveit.
– Relativt lave kostnader
Ser man bort fra kostnadene knyttet til IKT og øvrige IKT-relaterte tjenester utenfor tallene Avisa Oslo har fått forelagt, så utgjør kostnader ført under konsulenttjenester i overkant av 0.3 prosent av sykehusets totale lønns- og innleiekostnader, opplyser OUS.
– Vår vurdering er at i 2022, så var omfanget i bruken av eksterne konsulenter relativt lavt, sier økonomidirektør Anne Karlsen.
På spørsmål om andre klinikker enn TIK vil ta grep for å kutte utgifter knyttet til konsulentbruk, svarer Karlsen at de ikke har spesielle tiltak på dette, da deres inntrykk er at de har lave kostnader her.
– Vårt inntrykk er at vi har lave kostnader her. Hver gang man skal sette i gang prosjekter, så må man gjøre vurderinger intern om hva som er mest økonomisk, å bruke egne eller ansette nye, eller om det lønner seg å leie inn eller kjøpe konsulenttjenester. Det er en vurdering klinikkene tar for hvert prosjekt.
Samtidig presiserer hun at de alltid har et mål om å ha minst mulig innleie av konsulenter.
Barnehagen har plass, men får ikke ta inn flere barn: Trebarnsfar Kyrre må gå et halvt år uten lønn