Slik skulle denne kommentaren etter planen ha startet. Den skulle handle om Avisa Oslos reportasje onsdag om at den storstilte sykkelsatsingen i Oslo ikke bare fortsetter, men øker under den nye byråden for miljø og samferdsel, Marit Kristine Vea (V).

Skoda-mannen

Men så ble jeg litt usikker på hvor lenge syklisten som bor på St. Hanshaugen har vært uten firhjuling, så jeg spør for sikkerhets skyld i en sms:

«Når kvittet du deg med bilen?»

«For litt over tre år siden. Jeg har for øvrig bestilt en el-bil som jeg får i mars. Skoda».

«Dette bilkjøpet ødelegger hele inngangen på min kommentar. Hjelper litt at det er en Skoda, da».

«Sorry - jeg har funnet ut at jeg må ha en bil hvis jeg skal bruke hytta mer enn bare i lange ferier. Men jeg får den ikke før i mars og har ikke betalt hvis det hjelper. Så jeg blir ikke bileier før i mars».

«Kan man kalle Skoda en bil?»

«He-he, jeg hadde det forrige gang også - og jeg kom fram. Du har i hvert fall dekning for å skrive at jeg ikke har hatt bil på tre år».

«Jeg trykker hele denne sms-utvekslingen».

«Virkelig?»

Eirik Lan Solberg?

Eirik Lae Solberg, der altså.

Eller skal vi begynne å kalle ham Eirik Lan Solberg, selv om han stoppet Venstres krav om å ta med MDG i byrådet?

Jeg kjenner meg igjen. Selv bor jeg på Kampen i sentrumsbydelen Gamle Oslo. Der har jeg en Mercedes GLK fra 2014. Diesel. Jeg betaler for beboerparkering. I morges leverte jeg den på verksted. Igjen. Bruker jeg denne bilen mye? Nei. Har jeg lyst på å ha bil? Også nei. Er det uforholdsmessig dyrt å ha den når man bruker den så sjelden som jeg gjør? Ja.

Trenger jeg egentlig bil?

Tja. Strengt tatt er den eneste grunnen til at den ikke er solgt for lengst at de siste femti meterne opp til hytta i Hurdal er så bratte at man trenger en (ekte) firehjulstrekker for å kunne benytte den om vinteren.

Det var nok mange som innbilte seg at et nytt borgerlig byråd skulle stoppe og reversere Miljøpartiet De Grønnes (MDG) fremste profilsaker under åtte år ved makten i Oslo.

Det skal merkes

– Det skal merkes at MDG er ute av byrådet, sa Frps gruppeleder Magnus Birkelund kjekt da samarbeidsavtalen mellom byrådspartiene Høyre og Venstre og støttepartiene KrF og Frp.

Jeg merket at jeg automatisk trakk på smilebåndet da jeg hørte ham si det.

Forventningene var så høye, ikke minst blant bilentusiaster i ytre by:

Nå skulle de tusenvis av nedlagte parkeringsplassene i Oslo komme på plass igjen! Spesielt i Løvenskiolds gate og i Borggården, der Høyre og Frp har vært så klare på at de ville ha bilkjøringen tilbake. Slutt på beboerparkering! Full stopp i bruken av milliarder på stadig nye sykkelveier! Forholdene lagt til rette for mer biltrafikk både innenfor og utenfor Ring 3!

Nå skulle Oslo gi full gass tilbake til verden slik den var! Den gang ingen visste hva «MDG» var en forkortelse for!

Men de som har giddet å følge med visste, eller burde visst, bedre.

Les også

Noen eier til og med to biler. Dette er frihet uten å eie egen bil

Talte med to tunger

Riktig nok har man kunnet bli forvirret hvis man ikke har fått med seg at Oslo Høyre ofte har talt med to tunger i disse spørsmålene.

Til velgere, medlemmer og tillitsvalgte i ytre by, der bilen er langt mer populær enn i sentrumsbydelene, har Høyre gjerne lagt seg nesten på Frp og Folkets Partis linje.

Mens i bystyret stemte man sammen med det daværende byrådets forslag om å bygge stadig nye sykkelveier med rød asfalt. Bare én gang protesterte Høyre og stemte imot det rødgrønne byrådet: Anført av blant andre tidligere ordfører Fabien Stang sa Høyre nei til å fjerne parkeringsplassene i Gyldenløves gate.

Men skal parkeringsplassene tilbake i Gyldenløves gate, og sykkelveien fjernes?

På ingen måte.

Blir det stopp i avviklingen av parkeringsmuligheter med det borgerlige byrådet? Hør hva Marit Vea sier til Avisa Oslo:

Blir konflikter

– Vi vet at det er strekninger i byen som sårt trenger sykkeltilrettelegging, men hvor det i dag står parkerte biler. Jeg tror det vil være å kaste blår i øynene på folk og si at det ikke vil bli konfliktsituasjoner. Det må jeg bare være absolutt ærlig på: Vi klarer ikke å fullføre sykkelveinettet hvis vi ikke gjør omprioriteringer fra privatbiler til syklister.

Det er med andre ord langt flere parkeringsplasser som skal fjernes i årene framover, enn de som er fjernet til nå.

Interessekonflikten mellom sykkelveier og parkeringsplasser har vært meget konfliktfylt de siste åtte årene. MDG har gitt sitt bidrag til det. Fordi konflikt har gitt MDG økt oppslutning. Flere sentrale personer i MDG har innrømmet dette overfor meg.

Men det høye konfliktnivået har ikke nødvendigvis gagnet MDGs samarbeidspartner Arbeiderpartiet. Raymond Johansens parti er, i likhet med Høyre, splittet i disse spørsmålene. Splittelsen går langs to akser: Mellom indre og ytre by, og mellom unge og gamle.

Selv om Vea vedgår at det også blir konflikter i framtida, understreker hun at det nye byrådet ikke kommer til å dyrke konfliktene. Det vil være bra for samfunnsdebatten i Oslo.

Les også

En fantastisk mulighet, ikke et «leke-prosjekt»

Skal snakke pent om bilkjørere

Ett av grepene er at byrådet, hvis jeg forstår dem riktig, har tenkt snakke penere om folk som av forskjellige grunner kjører bil.

Som er litt søtt, synes jeg.

Denne tankegangen kan sies å være nedfelt i «Hammersborgerklæringen», det nye byrådets politiske plattform. Der heter det:

«Fremdeles er det likevel slik at noen har behov for å bruke bil. For noen er bil også en forutsetning for mobilitet. Byrådet vil derfor også ta hensyn til dem som trenger bil. I tilfeller der gateareal omprioriteres fra bil til andre formål, vil byrådet legge vekt på å finne smidige løsninger som ivaretar innbyggernes og næringslivets behov. Eksempler på dette kan være korttidsparkering, varelevering og håndverkerparkering».

Det siste her tror jeg kan dempe gemyttene. Men igjen står faktum: Sykkelen vant. Bilen tapte. Sånn er det og sånn blir det.

Les også

En ny by i skogen? De aller fleste kommer i så fall til å kjøre bil