For 50 år siden, den 21. april 1972, ble homofili avkriminalisert i Norge. Inge Alexander Gjestvangs tale ble holdt i Statsministerboligen den 20. april 2022, i forbindelse med at regjeringen beklaget til skeive for å ha kriminalisert homofili for 50 år siden.

Takk til de som gikk foran. Takk til de som forsiktig fant andre, organiserte seg i Norge, med grå konvolutter rundt hemmelig glede så ingen fikk vite. Takk til de som hentet posten mens blodet bruste, for brevet bar bud om farger og liv.

Takk til de som speidet etter andre på benker i parker med avis under armen, takk til de som lærte opp nye i diskresjon og pasjon, som ga dekknavn og løyve til å danse og kysse og elske og le, glemme grå hverdag i en roklubb litt unna, takk til de som nøye la planer for bussturen ut dit så ingen så mønstre og avslørte hemmelig pause fra tålmod og angst. Takk til bankende hjerter som holdt hender bak sløret og ventet med livet til døra ble låst. Det her er skammens diskotek, men vi danser, for det er her vi er hjemme bak navnløse dører, og vi kysser og lever og er her og nå.

Takk til de som kastet stein og ga motstand så politiet ikke lenger kunne arrestere og ydmyke i Stonewall, vårt hjem. Takk til de som holdt ut den natta, med hjertet i hånda og kortpustet håp, mens ølflasker, askebegre og skohæler fløy. Takk til de som sto på i gata til morgenen rant, og som fant hverandre i parken etter usikker seier, men som ga oss en gnist til å kjempe litt til.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Takk til de som tok kampen til Norge. Takk til de som nektet å være kriminell for å elske en annen, et soleklart nei til mer klappjakt i parker etter et øyeblikks lykke i fremmed manns favn. Takk til de som tørket tårer uten hansker og feiret livet med slitne girlandere og lavmælte stemmer mens pesten tok flokken og enden var nær. Takk til de som holdt hodet høyt hevet når kista traff grunnen og blomstene visnet. Takk til de som nektet å tape for det skumle som drepte, takk til de som delte ut kondom etter kondom etter kondom og minnet hver bror om å ta vare på seg selv og de man elsker.

Takk til de som sto fram igjen og igjen, som var hele seg - selv når andre så deler, takk til de som kjempet sin sak og min sak og din sak når ingen andre turte, takk til de som korrigerte og rettet og minnet oss om at kjærlighet er kjærlighet og det vakreste og sterkeste vi har.

Takk til de som danset i Orlando mens pulsen steg høyt helt til geværets skarpe tromme avsluttet alt det vi har unntatt minner og tårer, men vi danser ikke for moro skyld, nei, vi danser for her og for nå og for alt som skal komme og alt som har vært, for deg og for meg og for dere og livet.

Takk til dere som i dag sier unnskyld, selv om det kanskje er for sent og for lite for mange av oss. For sent og for lite for liv som har endt tidlig i skam og fortvilelse, for vår kjærlighet var både straffbar, syk og syndig. Takk til dere som holdt ut til tross - og som oppdaget gryta med gull i enden av regnbuen. Takk til dere som deler på gullet med de som har minst, som fortsatt vil kjempe med never og ord.

Takk til dere som fortsatt tar kampen, til alle dere som kjemper for de uten verdig helsetilbud, for de uten juridisk anerkjennelse for sin opplevelse av hvem de er, for de uten papirer som ikke kan anmelde når noen utsetter dem for vold og hat, for de som blir forsøkt endret ved helbredelse og bønn - for det er ingenting feil med oss, vi vil bare leve våre liv, kjenne vårsola treffe ansiktet og trekke pusten helt ned i magen uten at det knyter seg i skam eller sorg.

Takk til de som heiser flagg og tar side, for de som er åpne når tryggheten trues, takk til de som gjør døren høy og porten vid selv om de som trenger ly er ulike dere selv.

Takk til de som står opp hver dag og tar på seg maska, lukker ørene når det smeller og drømmer om livet.

Takk til de som griper hvert halmstrå, det finnes visst andre som føler som meg, takk til dere som står rundt når flagget når toppen – takk til dere som går foran til fest og protest, vi kjemper for modige mangfold i mange små samfunn med knyttede never og hjerter som slår – for historien skrives akkurat her, akkurat nå, og i dag heter boka stolthet. I dag heter boka kjærlighet.

Takk.

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten.

Les også

Eventyret startet med én kilometer. Det gav livet ny mening

Les også

«Oslo, dere skal ikke tro at dere er noe»

Les også

De vil bare ha oss vekk fra Grønland. Vekk fra akkurat der de bor

Les også

Hvor verdig liv du får, avhenger av hvor i byen du bor