Det er altså bare å smøre seg godt inn med tålmodighet. Som om vi har gjort annet det siste året.

Raymond Johansens pressekonferanse klokken 13 onsdag ble som ventet en temmelig deprimerende affære, selv om det finnes lyspunkter.

Først om to uker vil byrådet – eventuelt – gjenåpne enda mer. Først da vil det bli gjennomført nye vurderinger, basert på om smitten går opp eller ned. Og på helsefaglige råd, både nasjonalt og lokalt.

Lenge hadde Oslo fallende smittekurve. I forrige uke snudde det. Nå øker det igjen.

Den gode nyheten er at smitten er svært lav blant de mest sårbare av oss.

Det blir fortsatt stengte kjøpesentre, stengte treningssentre og ingen skjenking av alkohol. Ungdommene våre får noen friheter tilbake.

Jeg skulle ønske at jeg hadde sterke synspunkter på det Raymond Johansen sa på pressekonferansen.

Men jeg finner ikke noe alvorlig å kritisere ham for. Det er mulig det er for strengt. Det er mulig kjøpesentrene burde få åpne. Det er mulig dette fører til utelivsdød. Jeg vet ærlig talt ikke.

Tiltakene virker dessverre stort sett fornuftige, og de er basert på helsefaglige råd fra våre myndigheter. Jeg har ikke kompetanse til å vurdere om tiltakene er de riktige.

Hele tiden har det vært klart at det kun er vaksinene som kan få oss ut av dette uføret.

Dessverre går dette altfor sent. Dette skyldes først og fremst mangel på vaksinedoser.

Folkehelseinstituttet (FHI) har varslet at de nå arbeider med en ny vaksinestrategi, som muligens kan tilgodese Oslo mer enn til nå.

Forholdet mellom geografi og smittetrykk kan tilsi at Oslo bør få relativt mer av vaksinene enn det strategien har lagt opp til så langt.

Dette har FHI også åpnet for, men vi vet fortsatt ikke hva konklusjonen blir.

Det er altså bare å stålsette seg, bite tenna sammen og holde ut.

Den eneste lovnaden vi fikk fra Raymond, lignet veldig på den Winston Churchill ga til Underhuset i London i 1940:

«Jeg har intet annet å love dere enn blod, slit, tårer og svette».