(Nettavisen): Ultraprosessert mat finner man i hyllene i alle matbutikker. Matforsknings­instituttet Nofima har anslått at rundt halvparten av maten vi kjøper er ultraprosessert. En studie av Siri Solberg ved OsloMet viste at rundt 60 prosent av maten vi kjøper er ultraprosessert.

Samtidig har en stadig økende mengde forskning pekt på at ultraprosessert mat har en sammenheng med de vanligste sykdommene vi nordmenn rammes av: Irritabel tarmsyndrom (IBS), fedme, hjertesykdommer, kreft og depresjon.

I 2023 ble 13 studier på ultraprosessert mat, mange fra de siste to årene, analysert i en stor samlestudie. Resultatene var tydelige. Økt inntak av slik mat gir 6–20 prosent økt kreftrisiko.

Nå peker en ny stor samlestudie nok en gang på ultraprosessert mat som et stort helseproblem.

– Trengs snarlige tiltak

Studien er gjennomført blant annet ved Deakin University i Australia. Den har sett på 15 samlestudier, og til sammen 45 enkeltstudier, gjennom de siste tre årene.

Resultatet viser at ultraprosessert mat gir klart større risiko for en rekke sykdommer. Forskerne ser en sammenheng mellom inntak av slik mat og 32 ulike helseproblemer – derav både kreft, psykiske lidelser, fedme, hjerte- og karsykdom.

De 45 studiene det er tatt utgangspunkt i inkluderer snaut ti millioner deltakere. Det gjør den til en av de mest omfattende studiene som er gjort på området.

Sterkest bevis finner forskerne for at økt inntak av ultraprosessert mat har direkte sammenheng med høyere risiko for all dødelighet, hjerte- og karsykdom, vanlige psykiske lidelser, overvekt og fedme, og type 2 diabetes.

Bevisene for at ultraprosessert mat også kan kobles mot og astma, gastrointestinale helseproblemer og noen kreftformer er mer begrenset. Her konkluderes det med at det trengs mer forskning for å si noe sikkert.

Forskerne mener studiens samlede resultater gir grunn til å advare. De fastslår det trengs snarlige folkehelsetiltak for å minimere inntaket av ultraprosessert mat i befolkningen, og bedre folkehelsen.

– Lite overraskende

Erik Arnesen er doktorgradsstipendiat i ernæring ved Universitetet i Oslo og er medlem av Nasjonalt råd for ernæring. Han har gått gjennom den nye samlestudien, men mener den har klare begrensninger.

– Resultatene er lite overraskende ettersom det er en oversikt over tidligere publisert forskning som finner at personer som spiser mye ultraprosessert mat har økt risiko for fedme, diabetes og så videre. Men selv om studien er omfattende, bidrar den ikke til økt forståelse i noen særlig grad, mener han.

Arnesen peker på at kvaliteten på de vitenskapelige bevisene flertallet av studiene legger fram er vurdert som lav eller svært lav.

– Det sier noe om hva slags tiltro man kan ha til resultatene. Det var best evidens for diabetes, overvekt og fedme, noe som ikke er så overraskende siden et høyt inntak av ultraprosessert mat karakteriseres med et høyt inntak av brus og energitett mat, fremholder han.

Arnesen påpeker at samlestudien ikke har undersøkt undergrupper av ultraprosessert mat. Det er det også få andre studier som har gjort.

– Men de som har gjort det, har funnet at for eksempel fint brød, søtede drikkevarer og kjøttprodukter var forbundet med økt risiko for type 2-diabetes, mens grove kornprodukter, yoghurt og fruktprodukter var forbundet med lavere risiko, sier han og viser blant annet til en amerikansk og en europeisk studie.

En stor studie støttet av Verdens helseorganisasjon (WHO) i fjor støtter opp om det samme. Den så på sammenhengen mellom ultraprosessert mat og multimorbiditet – det vil si flere kroniske sykdommer samtidig. I dette tilfellet minst to av sykdommene kreft, hjertesykdom og diabetes.

Studien viste størst risiko ved inntak av ultraprosesserte animalske produkter, kunstig- og sukkersøtede drikker, samt sauser, smørbart pålegg og dressinger.

Her fant de ni prosent økt risiko for multimorbiditet.

Samtidig viste studien at inntak av ultraprosessert brød og frokostblandinger, samt plantebaserte alternativer, medførte tre prosent nedgang i risiko for multimorbiditet.

– Dette tyder på at må ha en nyansert tolkning av disse sammenhengene og begrepet «ultraprosessert mat», mener Arnesen.

Ulike grader av prosessering

Den såkalte NOVA-klassifiseringen deler ulike grader av prosessering i fire grupper. Klassifiseringen er laget av en gruppe forskere ledet av Carlos Monteiro, professor i ernæring ved University of Sao Paulo, Brazil.

NOVA-klassifisering er brukt som utgangspunkt for å se på sammenhengen mellom ultraprosessert mat, kosthold og helse. Dette arbeidet resulterte i rapporten Ultra-processed foods, diet quality and health fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). NOVA er et navn og ikke en forkortelse.

NOVA-klassifiseringen er for øvrig omdiskutert, og kritikken går blant annet ut på at den plasserer både usunne og sunne matvarer i samme kategori. Kategori fire er ultraprosessert mat.

  1. Uprosessert eller minimalt prosessert mat. Ubehandlede grønnsaker og frukter, ferskt kjøtt, egg og melk er eksempler på minimalt prosesserte matvarer. Maten kan også være varmebehandlet, fryst eller vakuumpakket, og også blanding av flere råvarer, men da uten at andre ingredienser er tilsatt.
  2. Prosesserte kulinariske ingredienser. Disse varene er lagd direkte fra varer i gruppe 1 eller fra naturen, men kan være bearbeidet. De brukes i matlaging hjemme eller i restauranter. Eksempler: Salt, sukker, honning, matoljer, smør og stivelse.
  3. Prosessert mat. Relativt enkle produkter lagd av ingredienser fra gruppe 1 og 2. Disse produktene kan inneholde tilsetningsstoffer som antioksidanter og konserveringsmidler. Eksempler: Hermetiserte frukter og grønnsaker, saltede nøtter, saltet eller røkt kjøtt, ost, brød, øl og vin.
  4. Ultraprosessert mat. Industriproduserte varer som ofte inneholder mange ingredienser, inkludert stoffer som ikke finnes i et vanlig kjøkken. Dette inkluderer tilsetningsstoffer stabilisatorer, emulgatorer, konserveringsmidler, fargestoffer, smaksforsterkere og kunstige søtstoffer. Typisk for ultra-prosessert mat er også ingredienser som er ekstrahert fra den opprinnelige varen og kanskje bearbeidet videre, som hydrolysert soyaprotein eller hydrogenert plantefett. Eksempler: Leskedrikker, iskrem, potetgull, masseproduserte og plastpakkede bakevarer, kjeks, søtede frokostblandinger, frossenpizza, posesupper, pølser, kyllingnuggets, energibarer og godteri.

Kilder: World Nutrition Journal, Forskning.no, Nofima.

Ernæringsforsker er ikke i tvil

Simon Nitter Dankel er professor ved Klinisk Institutt ved Universitetet i Bergen, og sitter også i Nasjonalt råd for ernæring. Han ledet i fjor en samlestudie som viste at ultraprosessert mat gir risiko for ulike typer kreft, blant annet brystkreft, endetarmskreft og bukspyttkjertelkreft.

Dankel har lest den nye studien fra Deakin University, og deler ikke Arnesens syn om dens begrensninger.

– Konseptet ultraprosessert mat handler om kombinasjonen av mange ulike forhold rundt moderne industriell matproduksjon, også hva som er hensikten bak prosesseringen. Det handler om å se hele systemet i en større sammenheng – der både markedsføringsgrep og økonomiske drivkrefter spiller inn. Da kan vi ikke dele opp i undergrupper. Det blir en håpløs forenkling, mener Dankel.

Han framholder at studien underbygger at det er sterke koblinger mellom ultraprosessert mat og mange livsstilssykdommer.

– Og man kan ikke alltid forklare sykdomssammenhenger ved å se på en og en komponent. Det handler om måten hele matsystemet er lagt opp på. Det er en kombinasjon av flere faktorer som spiller sammen, som raffinert stivelse, sukker og olje, aromastoffer, fargestoffer og konsistensmidler – med markedsføring på toppen, sier Dankel.

I de nye nordiske kostholdsrådene som ble lansert i fjor sommer står det ikke noe om at man bør redusere inntaket av ultraprosessert mat.

Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund, har flere ganger antydet at dette neppe vil komme i de norske kostholdsrådene heller. De skal oppdateres senere i år med de nordiske rådene som utgangspunkt.

Granlund har en rekke ganger uttalt at forskningen er tydelig på sammenhengen mellom sykdom og høyt inntak av sukker, salt og mettet fett, men at man ikke kan trekke fram ultraprosessering i seg selv som skadelig.

– Vi vil gi nye kostholdsråd i august. I forkant av det vil det være høringer og prosesser der ulike innspill og vurderinger blir tatt i betraktning. Men vi har så langt ikke sett oppsummert kunnskap som gir grunnlag for å komme med nye anbefalinger rundt ultraprosessert mat, har Granlund uttalt til Nettavisen.

Dankel mener på sin side det er på høy tid å advare mot ultraprosessert mat.

– Når man skyter ned forskningen som viser problemene med ultraprosessert mat så undergraver man også viktigheten av å gjøre noe med dagens matsystem. Det er et system som er drevet av industriell prosessering og profitt på bekostning av ernæringskvaliteten. Det har bare skapt mer fedme og overvekt og flere ulike livsstilsrelaterte sykdommer, hevder han.