Den nye parkeringsnormen i Oslo splitter byen.

Antallet parkeringsplasser i indre by er de siste ti årene blitt betydelig redusert. Prisen på beboerparkeringen har økt fra 300 til 3600 kroner, og neste år skal den videre opp til 5400. Dette er en svært stor økning på ett år uansett hva man måtte mene om parkering og biler for øvrig. Altså langt færre plasser til mye høyere pris.

Splittelsen førte til at FNB (Folkeaksjonen Nei til mer bompenger) fikk 5,8 prosent og MDG 15,3 prosent (Frp bare 5,3) av stemmene, mens Ap havnet på 20 blank. Her ligger det også en splittelse mellom indre og ytre by, motstanden mot bompenger er større jo lenger du kommer fra rådhuset i meter.

I tillegg reduseres antall parkeringsplasser i nye boligprosjekter. I sum innebærer det at kampen om parkeringsplassene på gatenivå på Frogner, St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene og på enkelte gatestrekninger i bydelene Ullern, Nordre Aker, Alna, Bjerke, Vestre Aker og Stovner, har økt kraftig.

Alle konfliktene i kjølvannet av disse endringene, ønsker selvfølgelig Avisa Oslo å løfte fram. Ellers ville vi ikke gjort jobben vår. I tillegg til utfordringene som alle med spesielle behov har som følge av færre plasser til høyere pris, innebærer jo det nye parkeringsregimet også en favorisering av de med mest ressurser. Ressurssterke kan jo løse alle sine problemer ved kjøpe en garasje om livet med bil på gata blir for strevsomt.

Avisa Oslo ser som en av sine viktigste oppgaver å fremme debatt om hva slags by vi skal ha og hvem den skal være innrettet for. Derfor er det så viktig å få belyst alle sider ved den nye parkeringsnormen. Den handler om så mye mer enn om den harde kampen om parkeringsplasser på gateplan i indre by.

I Avisa Oslo ser vi at Oslo ikke er den eneste byen i Europa som forsøker å gjøre det sentrale byrommet annerledes og mer i tråd med hva svært mange moderne mennesker ønsker. Feltet «urban planning» er i kraftig endring og handler om hvordan folk vil leve og bo i tett befolkede byrom. Det skal ikke stikkes under en stol at svært mange føler at livet med færre biler og mindre trafikk er blitt mye mer levelig.

I den konteksten er det viktig å huske på at veien mot mindre biler, færre p-plasser, lavere fartsgrense og større plass for syklende og gående har vært oslopolitikk lenge før dagens MDG-regime kom på plass. Det meste av dette ville kommet uansett.

Så godt som kollektivtilbudet er i indre by, er det svært mange som nå aktivt velger bort bilen. Livet med færre biler og biltrafikk føles langt mer tiltrekkende. Unge mennesker går, sykler, bruker sparkesykler eller offentlig kommunikasjon i tett integrasjon med hverandre i det daglige, uten å føle det minste savn av bilen. Den måten å ta seg fram på er framtida, og har svært mye for seg også i et helseperspektiv. Bevegelse er synonymt med bedre helse.

Det Oslo er midt oppe i, er å utvikle klimanøytrale bygninger i klimanøytrale bydeler, inkluderende bomiljøer tuftet på arkitektoniske kvaliteter, estetiske opplevelser, refleksjon, trivsel og trygghet. For urbane planleggere, uansett hvor de befinner seg i verden, framstår bilen rett og slett som en støykilde.

Legg til at Oslo er en foregangsby i det å bli en «Smart City» så skjønner du hvor utsatt du er som eier av bil, henvist til å parkere på kommunal grunn. Tida da bilen var allemannseie i indre by er kanskje over. Små, selvkjørende biler er ikke en fjern framtidsdrøm.

Avisa Oslo stiller seg bak det langsiktige målet om at Oslo skal bli en «Smart City». En slik utvikling vil tiltrekke seg både arbeidsplasser og kloke hoder, men prosessen må skje med såkalt informert samtykke. Altså gjennom valg og stor lydhørhet overfor dem som rammes hardest.

Derfor er den enorme prisøkningen fra ett år til det neste et betydelig pedagogisk problem som vi ikke kan se at byrådspartiene pluss Rødt har begrunnet godt – samt at man kan stille spørsmål ved om byrådet er spesielt opptatt av alle de utilsiktede negative virkningene.