Natt til 1. søndag i advent våknet vi til overskriften: «Mann skutt og drept på Grønland.» For de av oss som tente adventslys, var det vanskelig å tenne det for glede. For alle oss som er så heldige å bo i det som stort sett er byens beste nabolag, kommer hendelsene på Tøyen sist måned og nå på Grønland, veldig tett på.

Først og fremst er det en tragedie for familien og vennene til den drepte. Det er vanskelig å forestille seg hvor grusomt de har det i dag, og vil ha det i tiden som kommer. Men det berører også nabolagene rundt. De involverte er naboer, venner, venners venner, kanskje onkel eller storebror til barnas klassekamerater.

Vi aner starten på noe som kan lede oss i svensk retning

Det har vært flere skyteepisoder i Oslo bare i høst. Avisa Oslo teller 22 hendelser. Tre drept hittil i år. Elleve skadd.

Over grensen frykter Sverige ny drapsrekord i år med 48 registrerte skytedrap allerede i september. Der har det vært flere hundre hendelser i året de siste årene. Vi er heldigvis langt unna såkalte «svenske tilstander» her hjemme, men vi aner starten på noe som kan lede oss i den retningen, om vi håndterer det feil.

Med skytingen på Tøyen Torg for en måneds tid siden som bakgrunn, gikk Tøyen-initiativet sammen med flere lokale aktører og lagde en lokalpolitisk kafe med tema ungdom, forebygging og kriminalitet. I forkant av dette ble det avholdt et verksted organisert av ungdommen selv. Resultatene ble presentert med politiet, byrådsleder Raymond Johansen, byråd Omar Gamal med flere tilstede i det gamle Munchmuseet på Tøyen.

Tillit, tilbud og våpen

Beskjeden fra ungdommen var at de først og fremst trenger jobb, men også gode fritidstilbud. De sa at kun 60 prosent av ungdommene på verkstedet har tillit til politiet. Dette ble forklart med at mange har opplevd maktmisbruk og å bli stoppet av politiet uten grunn.

Det mest skremmende var at det ble sagt at det er flere ungdommer som bevæpner seg, at de gjør dette for å forsvare seg, og at det er lettere å få tak i våpen. Ungdommen opplever dette som skummelt.

Når politiet nå setter inn en forsterket innsats er det viktig at dette er målrettet og bygger tillit. Dersom politiet finner våpen ved å ransake tilfeldige ungdommer basert på utseende og profil, vil det ha liten verdi dersom det er mulig å skaffe seg et nytt våpen i løpet av timer eller dager. Men tilliten som er brutt hos de som blir uskyldig ransaket vil det ta lengre tid å bygge opp igjen.

LES OM DE SIKTEDE: Truet med å skyte dørvakt og kvalte ransoffer med vaier (+)

Autoritet uten våpen

Når det kommer en lokal politipost på Tøyen, med politi som skal ut og bli kjent med ungdom og nabolag i forebyggende øyemed, er det viktig at politiet legger fra seg pistolen hjemme når de går ut i gata. Ikke bare fordi våpen oppleves som skummelt i seg selv, men også fordi politiet kan være forbilder.

Og som forbilder for ungdom på gata, er det nødvendig å vise at det er mulig å ha autoritet, også uten våpen.

Men dette kan ikke løses av politiet alene. De involverte og miljøene rundt må få hjelp til å unngå en eskalerende voldsspiral av hevn. Gatemegling er en mulig tilnærming. I dag forbindes gatemegling gjerne med lettere ungdomsarbeid. Men det er også en tilnærming som er brukt tidligere, og i andre land i gjengmiljø som en metode for å deeskalere voldelige konflikter.

Dette må gjøres av trygge personer som har tillit hos de involverte og gjerne med involvering av flere aktører i lokalsamfunnet. Uavhengig av om det er penger eller andre ting som er utløsende faktorer for den eskalerende volden, trenger de involverte hjelp til å forhandle frem løsninger og en form for våpenhvile som kan bryte en spiral av hevn.

LES OGSÅ:

Les også

Var Young Guns-medlem: Den nye gjengkriminaliteten er knyttet til bydel

Handlingsplan mot håndvåpen

I det litt lengre perspektivet er det helt nødvendig å styrke innsatsen med arbeid og forebyggende aktivitet for ungdommene i miljøene rundt. Disse må ha tilgang på meningsfulle fritidsaktiviteter og arbeid som gir en lovlig inntekt. Og det er umulig å ikke se dette i sammenheng med den generelle økende ulikheten og fattigdommen i samfunnet. Rot-årsakene til ungdomskriminalitet finner man i utdanning, arbeidsmarked, trangboddhet og boligpolitikk.

Overordnet, i en situasjon der ungdommen selv rapporterer at det har blitt lettere å få tak i våpen, er nødvendigheten av at tilførselen av våpen stoppes. Det bør også innføres et våpenamnesti slik at de som har våpen kan levere disse inn uten fare for at dette vil registreres eller straffes. Aller helst bør det følge med et kontantbeløp som insentiv. Jo flere våpen man får bort fra gata, jo bedre.

Det er ingen tvil om at dersom tilførselen av våpen fortsetter, så vil antallet episoder der våpen er involvert øke. Og som foreldre, nabolag og samfunn, har vi ikke en eneste ungdom å miste, hverken som offer eller drapsmann.

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Ikke skjul realiteten fra oss

Les også

Innvandringsstopp forebygger ikke ungdomskriminalitet

Les også

Det var en grunn til at det var to pakker under treet, og ikke et berg av gaver

Les også

Naturen skriker. Hører vi etter?