Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Med jevne mellomrom kommer utspill som henger ut sporvogner som utdatert, ufleksible og dyre.
For noen år siden var Fabian Stang ute og advarte mot skinnegående trafikk. Ivar Sørlie og Didrik Hvoslef-Eide gjorde det samme for drøyt to år siden Dette innlegget har nok Tor Øyvind Fjeldstad lest grundig, for han videreformidler mange av poengene og feilene i sin nylige harang mot Oslo-trikken i Oslodebatten.
«Trikk er koselig» holder ikke. La de nyinnkjøpte trikkene bli de siste
Trikker har vært avleggs og altfor dyre i over 60 år. I 1957 ville VG fjerne trikken fra bygatene fordi gatene sto «fulle med sporvogner, som igjen er stappfulle av trafikanter (...) Får man vekk sporvognene så vil man få plass til både busser og personbiler», rådet avisen. VG tok ikke inn over seg de katastrofale konsekvensene av å fjerne et av byens mest arealeffektive transportmidler for å gi plass til personbiler.
Nå innføres nye trikker til 4,1 milliarder og tilsvarende brukes for å oppgradere skinnene. Ifølge Fjeldstad vil en satsning på elektriske busser gi de samme fordelene til en brøkdel av prisen. Samtidig vil man unngå trikkens store støyproblemer og slitasjen de tunge trikkene påfører asfalten.
Dobbelt så mange busser må gjennom bygatene
Innlegget pirker i et spørsmål som mange har spurt seg, og som i sin tid gjorde at byer som Trondheim og Bergen la ned mesteparten av trikkedriften sin: Vil ikke busser være rimeligere og mer fleksibelt enn trikk? Det er talende at svært mange byer som la ned trikken for noen tiår siden, nå gjeninnfører den.
Både London, Stockholm, og Paris har har investert og kommer til å investere store summer i sporvognsutbygging. Og København – som Fjeldstad selv trekker frem – bygger nå en ny sporvognslinje rundt byen. Det er svært mange gode grunner til det. De nye trikkene vil kunne ta opp til 250 passasjerer, mens en leddbuss vanskelig får plass til mer enn 120. I sentrale områder med høyt trafikkpress betyr det at man må kjøre dobbelt så mange busser gjennom bygatene for å flytte like mange.
I de travleste områdene i sentrum lar det seg rett og slett ikke gjøre å øke frekvensen, langt fra doble den.
Fjeldstad mener at den provisoriske omleggingen av skinnegangen under omleggingen av Storgata viser hvor lite fleksibel trikken er. Men det var ikke nostalgiske grunner til at Ruter brukte millioner på å flytte skinnene. Det ville ikke vært plass til å bruke buss. For kollektivtrafikk utgjør sjåføren dessuten omtrent halvparten av driftskostnaden. Utgiftene vil med andre ord være betydelig høyere med bussdrift.
Kom igjen 'a, Oslo. Litt mindre deg. Litt mer oss
Skinneeffekten
Trikken er komfort. Hjulene ruller på stålskinner, det jevneste underlaget som finnes. Den såkalte skinneeffekten er påvist igjen og igjen. I valget mellom buss og trikk, foretrekker folk trikk.
Trikken er dyr. Men i et langt perspektiv er den billig. Busser må avskrives etter 5-10 år. Trikker holder gjerne i over 40 år. Skinnelegging er også kostbart, og veidekket i byen lider ofte der det er lagt spor. Men slitasjen rundt skinnene skyldes i stor grad annen trafikk enn trikk, og de nye trikkene er betydelig lettere enn den forrige generasjonen, som både vil gi mindre slitasje og støy.
Det er også en vanlig misforståelse at bussen ikke trenger infrastruktur. Alle som har sett de dype hjulsporene fra busstrafikken i Bygdøy allé eller Ring 2, vet at stor busstrafikk også gir store veikostnader.
Ruter: Meldinger over høyttaleren oppfattes som støy
Ja, trikken er ufleksibel. Men i en stor by med stort trafikkpress er dette en fordel. Skinnene er en enorm forpliktelse på vegne av kollektivtransporten som gir forutsigbarhet og grobunn for bedre byutvikling. Bogstadveien og Thorvald Meyers gate ville ikke vært travle handlegater uten trikken. Utenfor bykjernen skaper sporene mer attraktive bydelssentre langs trikkelinjene.
Bare for å klare å betjene befolkningsøkningen i Oslo-området og samtidig begrense biltrafikken, må hovedstadens kollektivtransport ha kapasitet til over hundre millioner flere årlige passasjerer det nærmeste tiåret. Da trengs trikkene, både fordi de kan frakte svært mange passasjerer, men også fordi det vil være lettere å friste Oslofolk til å velge bort bilen. Derfor er de nye trikkeinvesteringene fremtidsrettet, både for klimaet og for byen.
Og siden de varer så lenge vil uansett ikke Fjeldstads trikkefrie drøm være gjennomførbar før i 2060.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Hjertet hopper over et par slag. Full vogn på vei i feil retning
Vitner om forakt for folk som bor i nabolaget
«Fy faen, jævla svart...», utbrøt hun på T-banen. Så stoppet hun tvert
