– Som politikere har de plikt til å undersøke om saken er sannferdig og godt nok opplyst, og at det ikke er saksbehandlingsfeil, sier Vinje til Avisa Oslo.

Tjeran Vinje er lokalpolitiker for Høyre i Gamle Oslo og bor i Kværnerdalen. Fra huset har han utsikt til nabolaget Hylla, som rives dersom bystyret i dag godkjenner Bane Nors planer om å bygge nye spor i området mellom Vålerenga og Kværnerdalen.

Jernbaneselskapet har sagt at prosjektet ikke tåler forsinkelser fordi de er nødt til å få det ferdig før nytt signalsystem ved Oslo S innføres i 2026. Derfor ønsker de ikke å utføre ytterligere utredninger, slik prosjektets motstandere ønsker.

Ifølge Vinje kan en klage til Fylkesmannen og et massesøksmål fort føre til en betydelig lengre forsinkelse enn hvis Bane NOR bes om å utrede saken ytterligere.

– En slik sak kan dra ut i flere år. Det er bare å se på saken der USA skulle bygge ambassade i Husebyskogen. Saken endte i Høyesterett, sier lokalpolitikeren og Kværner-beboeren til Avisa Oslo.

Allerede i kontakt med advokat

Saken Vinje refererer til ble utløst av manglende konsekvensvurdering.

Bane NOR har foretatt en slik utredning i forbindelse med Brynsbakken. Vinje og de andre motstanderne med prosjektet er imidlertid sterkt kritiske til måten Oslo kommune har håndtert Brynsbakken-saken på.

Ifølge Vinje vurderer både Vålerenga Vel og Kværner Vel, som han selv er medlem av, å ty til juridiske midler og å bidra i et massesøksmål.

Selv er han har han allerede bestemt seg for å gå til sak hvis bystyret sier ja til Bane Nor-prosjektet nå.

– Vedtar bystyret denne saken med dokumenterte feil og mangler og godtar det utidige hastebehandlingen, vil dette kunne føre til mer forsinkelser, enn hvis planforslaget sendes tilbake. Sendes saken tilbake kan den få en rask, men ikke minst korrekt saksbehandling, sier Tjeran Vinje.

– Her må bystyrepolitikerne forstå at hastverk er lastverk. Resultatet vil bli et steg fram og to tilbake. Gjør jobben skikkelig - det må de ta stilling til i dag, konkluderer han.

Holder kortene tett til brystet

Den aktuelle saken skal avgjøres i bystyret i dag.

Høyre og Rødt har foreslått å sende prosjektet tilbake for nærmere utredning, men byrådspartiene har lagt vekt prosjektets viktighet og at det haster med et vedtak.

Ap, SV og MDG er imidlertid avhengig av støtte fra tre ytterligere representanter, men verken Frp og Venstre har avslørt hva de kommer til å stemme for i bystyret.

– Vi jobber fortsatt med å se på alternativene og på hvordan innspillene fra blant annet Vålerenga Vel kan håndteres. I utvalget var det flertall for tre punkter om utredning av lokk over de nordlige sporene for å skjerme Vålerenga-parken og bebyggelsen, sa Venstres Haakon Riekeles til Avisa Oslo i mandag ettermiddag.

Har ikke analysert konsekvenser av forsinkelse

Før Bane NOR har understreket at prosjektet ikke tåler en forsinkelse. Dette ettersom prosjektet må stå klart før nytt signalsystem på Oslo S.

Bane NOR har imidlertid ikke analysert følgene av å utsette signalanlegget på Oslo S, ifølge NRK.

Overfor Avisa Oslo og politikerne i bystyret har Vålerenga Vel tidligere spilt inn et tidsskjema, som tar utgangspunkt i at prosjektet sendes tilbake, hvorpå Bane NOR får seks måneder til å utrede lokk.

Ifølge Vålerenga Vel vil dette kunne sikre at Brynsbakken står ferdig innen 2026. Da skal også nytt signalsystem ved Oslo S innføres.

Avviser alternativ tidsplan

Plan- og bygningsetaten (PBE) mener imidlertid at tidsskjemaet til Vålerenga Vel ikke er realistisk.

– Et alternativ med lokk vil utløse behovet for en ny planprosess. Det kan fort også utløse behov for tilleggsutredninger og oppdateringer, med tanke på konsekvensutredningsplikten. Kommunens saksbehandling av et nytt planforslag må forventes å være på minimum to år, skriver Harald Øvland, fungerende avdelingsdirektør for byutvikling i Plan- og bygningsetaten, i en e-post til Avisa Oslo.

– Bane NORs eventuelle tidsbruk må de få svare på selv, men i forbindelse med spørsmål som kom inn til saken underveis, opplyste de at teknisk planlegging vanligvis tar flere år, i alle fall noe over to år. Arbeidet med planforslaget som foreligger nå har tatt i underkant av 3,5 år, fra Plan- og bygningsetaten mottok bestilling av oppstartsmøte og til saken ble oversendt til politisk behandling, fortsetter Øvland i e-posten.