Oslo er en mangfoldig by, etnisk, religiøst, så vel som sosialt, økonomisk og politisk. Dette gjenspeiles blant annet i et visst skolemangfold. Foreldre kan velge å sende barna på nærskolen med den tryggheten det innebærer, de kan velge en steinerskole om de ønsker en skolehverdag med mye kreativitet og desto mindre skjermbruk, eller en montesorriskole med dens mer individuelle løp.

Denne friheten er Oslos befolkning blitt vant til å verdsette. Dette betyr ikke at fellesskapet er borte i vår tid, men den enkelte i større utstrekning selv kan velge hvilke fellesskap hen ønsker å inngå i. De aller fleste av skolene er offentlige, men de har ulike profiler og fagtilbud. I tillegg kommer noen få private skoler, og blant disse igjen finnes et lite knippe som tilbyr en alternativ pedagogikk.

Summen er altså et skolemangfold som er tilpasset en frihetselskende og en sammensatt befolkning.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Private skoler kveles sakte

De siste to årene har imidlertid mangfoldet blitt truet. Ikke av den demografiske utviklingen, dyrtiden eller byens egne politikere. Nei, det er regjeringens politikk. Først og fremst er de private skolene blitt satt under press og har mistet livsviktige tilskudd gjennom kutt i statsbudsjettet, noe som gjør det stadig vanskeligere å drive på en pedagogisk og økonomisk forsvarlig måte. Under pandemien fikk de ikke den strømstøtten offentlige skoler fikk, og i fjor ble kapitaltilskuddet kuttet.

Oslo by steinerskole mistet også et betydelig tilskudd til skolens musikklinje. Årets statsbudsjett inneholdt ingen gladnyheter ut over at tilskuddene blir prisjustert, kuttene blir permanente.

Hvorfor regjeringen gjør dette, er på én måte ikke vanskelig å forstå. Politikken er både varslet og villet. For eksempel er det helt tydelig i Aps program et den offentlige skolen skal prioriteres, i praksis på de private skolenes bekostning. Likevel er det vanskelig å forstå hvordan regjeringen så åpenlyst kan undergrave Privatskoleloven. Her heter det: «Formålet med denne lova er å medverke til at det kan opprettast og drivast private skolar, slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jf. menneskerettsloven § 2 nr. 2».

Når private skoler kveles sakte, forsvinner elevenes og foreldrenes reelle valgmuligheter.

En bønn til byrådet

Mer uforståelig er det at kunnskapsminister Tonje Brenna nekter å skille mellom skoler som driver kommersielt og ønsker å tjene penger, og ideelle skoler som ønsker å gi elevene en annen opplæring med andre perspektiver og kvaliteter. Hun overser også at livssynsskoler, steinerskoler og montesorriskoler er enig i at skolen ikke skal være en arena for kynisk profittmaksimering. Hvordan Ap har fått det for seg at de ideelle privatskolene (friskolene) truer den offentlige skolen, framstår og som uforståelig.

Tallenes tale er klar: I 2021/22 hadde friskolene til sammen 29.037 elever mens offentlige grunnskoler huset 605.637 elever, ifølge Utdanningsdirektoratet. Med andre ord gikk 4,8 prosent av alle norske grunnskoleelever på friskoler i forfjor. Udirs tall viser videre at i 2020 gikk litt under 8 prosent av norske elever på videregående friskoler.

Friskolene truer altså på ingen måte de offentlige skolene, men utgjør et viktig supplement. De bidrar til det verdifulle mangfoldet som et sammensatt demokratisk samfunn både trenger og fortjener. Jeg håper at det nye borgerlige byrådet forstår verdien av dette mangfoldet, og at de ikke lar regjeringen få undergrave det.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Ingen «pornopenger» eller rike onkler

Les også

Du får ikke lov til å gråte. Du er gutt

Les også

Hvorfor ikke bare si hei, hvis noen sier hei til deg?