Avisa Oslo dokumenterte nylig hva som faktisk foregår en dag i Storgata, i Oslos største åpne rusmiljø.
Daglig oppholder opptil flere titalls mennesker seg på stedet, og i en kommunal rapport framkommer det at den aller viktigste grunnen til at respondentene oppsøkte miljøet, var kjøp og salg av illegale rusmidler.
Politioverbetjent Lasse Saastad har tidligere uttalt at politiets tilnærming til de åpne rusmiljøene «er at vi ikke skal produsere så mange straffesaker, i hvert fall ikke narkotikasaker.»
Ny rettspraksis etter Stortingets debatt om rusreformen, viser at domstolene har lagt seg på en mildere linje når det gjelder straffereaksjoner for bruk, besittelse og oppbevaring av narkotika.
Her flyter dopet fritt på åpen gate
Ønsket lavere straff
I april i år ble en 40-åring fra Buskerud tatt i rusmiljøet i Storgata med 127 tabletter Ksalol.
Dommen endte med 45 timers samfunnsstraff.
Både aktor og forsvarer tok til orde for at det burde reageres med en mildere straff enn ubetinget fengsel, under henvisning til den senere tids utvikling i synet på straffereaksjon for tunge rusbrukere. Retten fant det heller ikke skjerpende at 40-åringen tidligere er straffet for lignende forhold.
Oslo tingrett mente at det endrede synet på straffereaksjon for rusavhengige i denne vurderingen måtte tillegges vekt.
Betinget fengsel
Da aktoren i en straffesak la ned påstand om 25 dagers fengsel for en rusbruker (54) som sto tiltalt for oppbevaring av 9,59 gram amfetamin i Storgata 13. juli i år, valgte retten å se bort fra påstanden.
«Forsvarer har på vegne av N.N. anført at straffen må gjøres betinget under henvisning til det endrede synet på straff for tungt rusavhengige og den senere utviklingen i rettspraksis etter at ny rusreform ble behandlet på Stortinget"», skriver retten.
Rusbrukeren ble i stedet dømt til betinget fengsel i 20 dager.
Aktor i saken var uenig, og anførte at dette er et uavklart rettsområde, hvor domstolen inntil en avklaring fra Høyesterett må forholde seg til gjeldende rett.
Uenighet om straffenivå er vurdert av Høyesteretts ankeutvalg i en annen sak, hvor det ble konkludert med at det endrede synet skulle vektlegges:
Etter at en rusbruker klaget inn en dom på 54 dagers fengsel for oppbevaring av fire gram heroin og bruk av kokain, skrev Høyesteretts ankeutvalg følgende:
«Synet på straffereaksjoner for rusavhengige har endret seg de senere årene. Som begrunnelse for straffutmålingen har tingretten vist til rettsavgjørelser fra 2010 og 2012. Lagmannsretten burde ved avgjørelsen av om anken skulle fremmes vurdert om den straff som tingretten har utmålt, er i samsvar med nyere praksis og det rådende synet i dag på straffereaksjoner for rusavhengige.»
– Situasjonen i Storgata er ille for alle
Glad for signalene
I rusdebatten fremkom det en bred politisk enighet om at tunge rusbrukere skal tilbys helsehjelp, og ikke straffes.
Rusreformen ble nedstemt, men det ble åpnet for å straffe med betinget bot i saker om kjøp, salg, besittelse og oppbevaring av ulovlige rusmidler til eget bruk.
– Vi heiet på Rusreformen, men når den ikke ble vedtatt, er vi selvsagt glad domstolene har plukket opp signalene i den. Selve avkriminaliseringen av narkotika for tunge rusbrukere ville ha hindret stigmaet som gruppen opplever. Vi håper saken raskt tas opp igjen i den nye regjeringen, sier fagsjef Oda Egeberg i Gatejuristen til Avisa Oslo.
Gatejuristen bistår med gratis rettshjelp som en uavhengig rettshjelpsaktør til rusbrukere.
– Det er stor etterspørsel etter rettshjelp. Mange i Gatejuristens brukergruppe bærer på tunge historier, har en broket oppvekst og mistillit til systemet. Det er viktig at vi som uavhengig rettshjelpsaktør er der for å ivareta deres rettssikkerhet. De er sårbare og trenger vår virksomhet. Vi har mange frivillige som strekker seg langt for å ivareta deres rettigheter, sier Egeberg.
Daglig oppsøker Gatejuristen brukere i Oslos gater, og Egeberg forteller at «det er tydelig at gruppen er opptatt av og følger med på utviklingen»:
– De fleste av våre klienter støtter jo en rusreform og ser med positive øyne på at det nå er litt reduserte reaksjoner i disse sakene.
Viser forståelse for domstolens rolle.
Da NRK beskrev tendensen til endringer i rettspraksis, uttalte jusprofessor Jan Fridthjof Bernt at endringen av rettspraksis viser en god forståelse av hvilken rolle domstolene har. Han peker også på at lignende endringer har blitt gjort før:
– Dette er veldig spesielt, men ikke enestående. Det ble løst på lignende måte da det kom signaler om at straffen for voldtekt var for mild, sier Bernt til NRK.
Jusprofessoren mener domstolene nå gjør den jobben Stortinget ikke fikk til.
– Domstolene har ikke plikt til å bøye seg for signaler fra Stortinget, men de kan og bør legge vekt på synspunkter som kommer frem om hva man anser som rettferdig og rimelig.
Løslatt fra arresten – 30 minutter senere ble han stukket ned på gata
Tolletaten slo til og fant amfetamin verdt titalls millioner kroner: – Det er et enormt beslag
Narkonettverk knust – skal ha solgt narkotika for sju millioner kroner
Rus-o-rama!
