Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fatima er 15 år og bruker hijab. 25. august besøkte hun og skoleklassen fra Bjerke videregående FrPs valgbod i Oslo. Ved valgbodene er det alltid friske diskusjoner om politikk, og det skal det være, men Tybring-Gjedde klarte få samtalen til å handle om tenåringens hijab, med en påfølgende budrunde.
FrPs 1.-kandidat i Oslo er så monomant opptatt av muslimer at all anstendig oppførsel må vike. På hans valgbod. Der en skoleklasse kommer for å skrive en oppgave om partienes syn på bærekraft. Lære om demokrati og kanskje finne inspirasjon til å bli vervet til politikken.
Men nei da, i stedet vil den middelaldrende mannen betale 15-åringen for å ta hijaben av seg. For en strålende velkomst til valgboden!
– Jeg gir deg 500 kroner, hvis du tar den av, sier han først.
Deretter:
– Jeg gir deg 1000 kroner!
Som om Fatima er et auksjonsobjekt. Det er nedrig og patetisk.
Kvinner med hijab er mottakere av mye mistenkeliggjøring, selv om vi ser at de kan gjøre alt. Det er den faktiske «Drømmen om Disneyland», som er tittelen på en kronikk Tybring Gjedde og Kent Andersen skrev i Aftenposten i 2010. Hovedtrekket? Norge er i ferd med å bli revet i filler av flerkultur.
Elleve år senere er samfunnsdebatten og raseriet på sosiale medier så groteskt at 15-åringen velger å være anonym i TV2s reportasje. Ja, intoleransen får sterkere grobunn, men hvem er det som er intolerant her?
Frp-profil ville gi 15-åring tusenlapp for å ta av seg hijaben
I Norge er hijabi kvinner leger og sykepleiere – de har jobbet og slitt som alle andre i pandemien. De er forskere, de er prisvinnende poeter og forfattere, de er redaktører for motemagasiner og modeller, de jobber i butikk og på restauranter, og de er sikkert også på Glasmagasinet og kjøper vaser. De er meg og deg. De er helt alminnelige mennesker som ønsker å leve livene sine i fred.
Hvorfor er Tybring-Gjedde mer opptatt av deres hijab enn de er?
En skulle nesten tro at hijabis står bak en verdensomspennende konspirasjon, og at de er likt-tenkende. At de er kuet. At de ikke kan ta egne valg. Den som lider av denne kortslutningen, mener hijab er kvinneundertrykkende. Punktum. Ferdig snakket, og Tybring-Gjedde er en av dem. Det er derfor han sier til 15-åringen at han vil se det vakre håret hennes. Se henne frigjort.
Creep-faktoren er skyhøy.
Det stemmer, plagget er ikke uten kontroverser. Hijab er også undertrykkende, som i Iran der kvinner blir pisket om de vil ta den av, eller i Afghanistan der Taliban nok en gang er i ferd med å pakke kvinner bort. Det trenger imidlertid ikke å være virkeligheten til alle hijabis i Norge, og er heller ikke det. Muslimske kvinner er i stand til å ta egne valg, og noen velger også å ta den av. Jeg er et barn av innvandrere, og vet at identitet og tilhørighet er voldsomt komplekser der barrierer blir brutt hver dag.
Tybring-Gjedde bryter ingen barrierer, annet enn å være fullstendig uskikket. Hans bidrag fra valgboden har null verdi, selv om han og hans meningsfeller – 4,4 prosent av Oslos befolkning ifølge Aftenpostens siste måling – vil hevde det. Alt han bidrar med er å avsløre seg selv. Igjen.
Jeg er enig i at jentebarn i hijab er ugreit, men der stopper likheten. Før Tybring-Gjedde skal ha et snev av troverdighet på dette området må han først beklage sin hårreisende oppførsel til Fatima, og deretter forsone seg med at hijabis ikke er en ensartet gruppe. Og det vanker ingen tusenlapp for den handlingen.
Flere debattinnlegg kan du lese på Oslodebatten
Jeg flagger ikke parti i rusdebatten. Nå gjør jeg et unntak.
