Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Regjeringens holdning er ifølge kildene krystallklar:
Det skal bygges nytt regionsykehus på Gaustad, Aker utvides og Ullevål nedlegges – og motstanden i Oslo kan fremskynde «statlig plan» snarere enn å forsinke den.
Ullevål sykehus har i realiteten vært dødsdømt siden 24. juni 2016, da daværende helseminister Bent Høie fattet vedtak i helseforetaksmøte.
Siden har den ene spikeren etter den andre blitt slått inn i kista. Og et flertall på Stortinget har hamret de fleste av dem. Nå er det nesten ikke plass til flere.
Men dette var det få som snakket om i fakkeltoget fra Borggården til Stortinget tirsdag kveld.
Det ville da også ha ødelagt den gode stemningen i fakkeltoget, der jeg trakk ned alderssnittet selv om jeg er 54.
Jeg har lenge irritert meg over at tilhengerne av å beholde Ullevål stiller så lave krav til seg selv.
En falsk forestilling
De kaster blår i øynene på folk. Skaper falske forhåpninger. Man gjør det ved å skape et inntrykk av at Oslos innbyggere kan velge på øverste hylle.
Man skaper med vilje en forestilling om at Ullevål og Gaustad er to likeverdige, og like realistiske, alternativer.
Og skaffer seg ukentlig store medieoppslag om dette. Som gjør det lettere å rekruttere folk til fakkeltog.
Jeg er, for å si det forsiktig, i tvil om hvor mange som hadde sett poenget i å møte opp og protestere hvis arrangørene hadde vært litt mer ærlige og sannferdig om hvor stor sjansen for seier er i denne saken. Den kan telles i promiller, ikke prosent.
For i virkeligheten ser ikke verden ut slik som arrangørene av fakkeltoget får folk til å tro.
Nytt sykehus på Ullevål er ikke utredet
I 2019 fattet et flertall i Stortinget et vedtak om at Staten gir en lånegaranti på 30 milliarder kroner til å bygge nytt sykehus på Gaustad og utvide og modernisere Aker.
Stortinget fattet ikke et vedtak om å gi denne lånegarantien til Ullevål.
Det er det mulig at Stortinget burde ha gjort. Det er også mulig at Bent Høie burde ha gått inn for å bevare Ullevål i 2016.
Problemet er at det ikke var det som skjedde.
I statsbudsjettet for 2020 ble det bevilget 100 millioner til å utrede Helse Sørøsts planer på Gaustad. Utredningene har pågått lenge. Å bygge nytt sykehus på Ullevål er ikke utredet. Det tar flere år.
Dersom tilhengerne av Ullevål skulle fått viljen sin nå, ville nye og moderne sykehus i Oslo bli utsatt med mange år. Oslo ville ha havnet bakerst i den lange køen av norske sykehusutbygginger.
Dette faktum ble ikke vektlagt i særlig grad i fakkeltoget og i talene etterpå.
For det ville også ha lagt en demper på den gode stemningen.
Det politiske flertallet på Stortinget hadde ikke nødvendigvis noe ønske i seg selv om å nedlegge Ullevål.
Derfor ofres Ullevål
Det er for alle praktiske formål én grunn til at Ullevål ofres: Tomten kan selges for milliardbeløp så høye at det kan finansiere en betydelig del av de nye sykehusbyggene i Oslo. Tomten på Gaustad, som Staten også eier, kan ikke selges for slike summer. Ergo: Morn da, Ullevål!
Det står naturligvis Oslos innbyggere fritt i å være uenige eller enige med stortingsflertallet i denne tankegangen.
Men tilhengerne at Ullevål sykehus hadde etter min mening vært redeligere dersom de ikke, over år, hadde uttalt seg som om denne knallharde realiteten ikke eksisterer, for det gjør den.
Fakkeltoget gikk meget sakte. Jeg ble rastløs og fylt av en trang til å løpe opp Karl Johan. Kunne det lave tempoet ha noe med den høye snittalderen å gjøre? Og hvor var ungdommen, de som skal bruke fremtidens sykehus? Trolig på bar eller treningsstudio.
Jeg snek meg inn rett bak hovedbanneret i fakkeltoget for å snakke litt med politikerne som gikk sammen der.
Senterpartiets Jan Bøhler, Fremskrittspartiets Carl I. Hagen, Høyres Michael Tetzschner og Venstres Ola Elvestuen. SVs Kari Elisabeth Kaski og Rødts Bjørnar Moxnes så jeg ikke, men jeg vil bli forundret om de ikke var der et sted.
Politikere liker å sole seg i glansen av folkelig engasjement.
Kun et mirakel kan nå redde Ullevål sykehus fra nedleggelse.
For eksempel at geologer finner ut at det finnes en eruptiv mini-vulkan under Gaustad. Eller at Stortinget plutselig endrer oppfatning.
Senterpartiet står ikke på sitt
Senterpartiets og Jan Bøhlers absolutte hovedsak i fjorårets valgkamp var å bevare Ullevål. Man kunne knapt se en trikk eller buss hvor dette budskapet ikke ble dundret inn. Ved valget mistet Høyre og Ap – som utgjør den harde kjernen i flertallet – flertallet på Stortinget.
Dersom Senterpartiet hadde stått på sitt i regjeringsforhandlingene i Hurdal, kunne flertallet ha tippet i Ullevåls favør.
Men Senterpartiet sto ikke på sitt i Hurdal. Dermed ble det også den nye regjeringens politikk å nedlegge Ullevål.
AOs regjeringskilder levner ingen tvil om at «framdriften» skal følges, selv om det understrekes i dag ikke er noen initiativ om «statlig plan».
I dag ligger sykehussaken hos Plan- og bygningsetaten, og deres arbeid forventes sluttført til høsten. Så blir det høringsrunde.
Poenget er at Oslo bystyre – der alle partier bortsett fra Høyre – er imot nedleggelse av Ullevål kan velge å si nei til Plan- og bygningsetatens reguleringsplan.
Og det er da regjeringen vil komme med «statlig plan», som gjør at Kommunal- og distriktsdepartementet tar over planarbeidet fra Oslo.
Dette er naturligvis å overkjøre lokaldemokratiet i Oslo. Men det gjør Staten fra tid til annen. Den gjorde det da Rikshospitalet ble flyttet fra Pilestredet til Gaustad, og den gjorde det i reguleringen av nytt regjeringskvartal.
Dette systemet kan man like mislike, men norsk sykehusstruktur er et statlig ansvar ikke bare i Oslo, men i hele landet.
Jeg vet at mange på innsiden av regjeringskontorene er ganske irriterte over Oslo bystyres gjenstridighet og snakk om «lokaldemokrati» i sykehussaken.
I regjeringen snakkes det åpent til AO om at dersom man skal ta Oslo på alvor når de på forhånd sier de skal si nei til planforslaget uansett hva det måtte inneholde, så kan man like godt sette inn «statlig plan» før Oslo bystyre rekker å fatte sitt vedtak.
Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten.
Det er sjelden man får se maktens arroganse i sin rene form
Ny trikk er mindre moro for den som nesten ikke har råd til å gå om bord
NRKs sak minner mer om en grøssernovelle enn journalistikk
