Alarm, på vegne av vanvittig mange: Når det piper og uler som om dommedag står for døren, og det viser seg at det gjelder noen andre et annet sted, vil tilliten til det nasjonale varslingssystemet svekkes.

Tre ganger på to dager har mobilen min gitt fra seg en skremmende sirene for at jeg sporenstreks skal se på nødmeldingen som kommer opp på skjermen. Jeg stopper bilen, ungen hyler og jeg famler frem mobilen midt i Oslo for å se at Statsforvalteren i Innlandet forteller at det er ventet ekstremt mye nedbør i dag. Ute er det såvidt duskregn.

Krisestemningen i den lille bilen i Oslo kan avblåses.

I sommer ble for første gang den nye nødvarslingen testet ut. Nødvarsel på mobil gjør at alle mobiltelefoner av nyere dato får opp et varsel på skjermen, samtidig som telefonene vibrerer og gir fra seg en høy sireneaktig lyd. Dette skjer uansett om du har satt telefonen på lydløs eller befinner deg midt i en telefonsamtale. Det nye meldingssystemet skal brukes til å varsle befolkningen om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse. Dette er et viktig og stort skritt mot å sikre befolkningens ve og vel i akutte krisesituasjoner, særlig fordi så godt som ingen er lengre enn 20 cm fra mobilen.

Problemet oppstår dersom det nye systemet varsler feil eller for ofte - og vi får en løsning som roper «ulv, ulv», uten at det er en eneste gråbein i mils omkrets. Det går på tilliten løs.

Geolokasjon har vist seg å være vanskelig

Nødmeldingene som sendes ut styres ut fra koordinater for området meldingene skal ut i, og hvor alle mobiler som skal få varsel befinner seg. Systemet heter Cell Broadcast og definerer utvalget mobilceller i et bestemt området som skal varsles. Alle mobiler på 4G- eller 5G-nettet i det definerte området varsles, uavhengig av mobiloperatør. Innlandet er riktignok stort, men det når ikke helt til Ring 2. Ulike former for geolokasjon har vist seg vanskelig å bruke med suksess tidligere.

Ved forrige lokalvalg så vi for første gang en storstilt bruk av geografiske annonser på blant annet sosiale medier for å nå velgerne. Det var godt tenkt, men når velgere på Nesodden blir pepret med annonser for Oslo, så hjelper det lite hvor godt innholdet i annonsen er. Det blir feil uansett.

Vekket midt på natten av meldinger

Mandag fikk vi vite at varslene Oslofolk fikk var feilsendt. Flere ble også vekket midt på natten av meldinger de ikke skulle fått. Også beboere på Smøla, hvor det var skyfri himmel, fikk varsel. Det var kun kommuner med rødt farevarsel som skulle motta varselet. Varslene som kom fra Statsforvalteren i Innlandet tirsdag morgen var trolig også feilsendt. Innholdet var i alle fall irrelevant.

Det er tidlige dager for nødvarslingssystemet på mobil, men vi kan ikke være tilfreds med et system som virker, men som ikke når riktig målgruppe. Grunnen til at vi flytter oss når ambulansen kjører med sirener er at vi vet at det er alvor. Det gjør vi nå ikke med nødmelding på mobil. Det er alvorlig og må evalueres.

Jeg har forståelse for at det er vanskelig å vite hvilket beredskapsnivå som er det riktige, og at feil kan skje. Det å ikke varsle kan også være feil, men om folk blir passive eller aktivt går inn for å ignorere varslene som kommer på mobilen har vi et stort problem. Det kommer flere kriser og ekstremvær og vi trenger å være beredt og ha tillit til myndighetene. Derfor må Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) evaluere nødmeldingene og gjøre rede for hvordan de skal bli mer treffsikre i fremtiden.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Politimesteren: Vi trenger nye virkemidler for å hindre ungdomskrim

Les også

Problemet vil bli mye større i fremtiden. Bygdøy trenger mer enn en god sykkelvei

Les også

Nå er Sylvi i gang med svartmalingen av Oslo igjen

Les også

Setter ord på hva mange tenker om MDGs ensidige miljøpolitikk