Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det pågår en intens debatt om ungdoms- og gjengkriminalitet i Norge. I kjølvannet av den verste drapsbølgen i Sverige på flere år, så har man begynt trekke paralleller til Norge og hvorvidt vi er i ferd med å få «svenske tilstander» her. Det har gjennom helgen også blitt rapportert om to skyteepisoder i Oslo.
Jeg deltok på Debatten på NRK, og der argumenterte Sylvi Listhaug for at en løsning på dette er strengere straffer. Andre forslag som har blitt nevnt er å senke den kriminelle lavalderen, i tillegg til å ha mer politi. Tro det eller ei, så har man også foreslått at kriminalitet begått i enkelte bydeler skal medføre dobbel straff.
Dette tvinger meg til å spørre: Er man genuint opptatt av å forebygge ungdomskriminalitet, eller er man mer opptatt av å slå politisk mynt på en sårbar gruppe mennesker?
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Politiet er bekymret: Flere unge bærer kniv, og volden øker
Et godt utgangspunkt for forebyggende arbeid, er å slutte å se på disse ungdommene som en del av en statistikk og heller fokusere på hvorfor de opptrer som de gjør. Vi er nødt til å se på kjernen av problemet, og ikke henge oss opp i digresjoner og avsporinger. Ingen er tjent med at diskusjonen om ungdomskriminalitet nærmest forsøkes begrenset til innvandring.
Dette er med på å bygge oppunder en «oss mot dem»-mentalitet.
Stiller langt bak i jobbkøen
Jeg jobber tett med disse ungdommene, som man nærmest dehumaniserer og som man forsøker å stigmatisere. Dette er ungdommer som opplever at de blir diskriminert i arbeidsmarkedet fordi de enten har «feil» navn eller fordi de er fra et bestemt geografisk område.
Vi er nødt til å slå hardt ned på kriminalitet, men vi må samtidig møte det med fornuft og klokskap. Dette er våre ungdommer, og vi som samfunn har ikke råd til at våre unge enten opplever at de ikke er eller at de ikke ønsker å være en del av storsamfunnet.
Det blir stadig understreket at 86 prosent av kriminelle gjengangere har innvandrerbakgrunn. Det som også hører med til historien, men som man velger å vende det døve øret, er at de samme ungdommene er født og oppvokst i Norge. Dette er unge som ofte har liten eller ingen tilknytning til foreldrenes hjemland, og som har sterkere tilhørighet og tilknytning til Norge og den norske kulturen. Alt de lærer, lærer de i Norge. Når man da forsøker å tegne et bilde av at disse ungdommene er kriminelle fordi det råder en «æreskultur» som er hentet fra hjemlandet til foreldrene, så er det veldig langt unna virkeligheten.
Når man foreslår innvandringsstopp, så er dette også et svært lite gjennomtenkt forslag. Utfordringene i Sverige har heller ikke vært innvandring, men snarere mangel på integrering. I Norge er vi heldigvis mye bedre på å integrere og vil derfor ikke ha det samme problemet. Vi må fortsette å jobbe for å styrke integreringen, kjempe for å minske forskjellene og jobbe hardt for å unngå segregering. Vi har fortsatt altfor store forskjeller mellom «øst» og «vest», selv i Oslo.
Hvor ble de voksne av? Hvem har ansvar her?
Smaken på ærlige penger
Økonomisk og sosial utenforskap, rusproblemer, problematiske familieforhold, traumatiske opplevelser og opplevd rasisme er faktorer som jeg mener er mer avgjørende enn etnisk og kulturell bakgrunn. Unge som ikke opplever mestring og som er på søken etter tilhørighet, opplever ofte å bli tatt imot med åpne armer i disse miljøene. Når vi som samfunn ikke klarer å se styrken og potensialet i disse ungdommene, så ser disse miljøene nettopp det. De opplever en mestringsfølelse, de opplever at de blir sett på som en ressurs og de opplever at de blir en del av et fellesskap.
Vi må nå ta steget fra å fokusere på problemet til å fokusere på hva som er løsningen. All forskning tilsier at forebygging er veien å gå. Vi er nødt til å skape arbeidsplasser for ungdommen, slik at de tidlig kan få erfaring og smaken på ærlige penger.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Total berøringsangst for å snakke om ukultur
Familie er viktig, men du er viktigst
Jeg spurte barn om deres syn på rasisme. Svarene var tankevekkende
