– Etter nesten to år med pandemi står det fortsatt bra til med norsk ungdom.
Det er konklusjonen i årets Ungdata-undersøkelse, som ble lansert mandag.
Nå har unge mellom 13 og 19 år det like bra som før pandemien. De fleste sier de har god livskvalitet, de lever aktive liv, har gode venner, er nære foreldrene sine og trives stort sett på skolen. De færreste har psykiske plager og et mindretall er ensomme.
Ungdom i Norge taklet i all hovedsak pandemien på en god måte. Samtidig skal man ikke stikke under stol hvor krevende pandemien var for mange unge.
Mathilde (23) ble sykere under pandemien: – Det var unntakstilstand i verden og i hodet mitt
De fleste unge er fornøyd med livet
– Jeg føler meg heldig fordi jeg opplever at jeg har det bedre enn de verste overskriftene. Det var ganske jævlig, men jeg har kommet meg greit ut av dette og det går bedre nå. Det er jeg veldig takknemlig for, sier Mikal Eckblad (19).
Avisa Oslo møter han, Marte Mosnes, Josefine Falsen og Elisabeth Tangen utenfor Elvebakken videregående skole. Det er ikke mange uker siden de gikk ut av skolen, etter tre år preget av pandemi, isolasjon og usikkerhet.
Mikal er ikke alene. Hele 90 prosent av unge sa i 2021 at de var enige i påstanden «livet mitt er bra». Venninnen til Mikal, Marte, er enig: Selv om pandemien var kjip, gikk det stort sett greit.
– Selvfølgelig har det vært vanskelig, men samtidig tror jeg flere sitter igjen med følelsen av at de ikke nødvendigvis har kjempet en veldig hard kamp, sier Marte og fortsetter:
– Men det er nok lett for meg å si, som har hatt det ganske greit. Samtidig er det nok mange som føler at de faktisk har måttet kjempe en hard kamp.
For mange er nok dette tilfellet: De fleste unge er godt fornøyd med livet sitt, viser også årets Ungdata-resultater. Men for noen, akselererte pandemien det de allerede slet med, og andre har fått vedvarende utfordringer de ikke hadde før pandemien.
De mest sårbare gruppene mest utsatt
– Det har stort sett gått bra. Men visse unge har opplevd pandemien vanskelig, og fått problemene sine forverret eller fått problemer på grunn av pandemien.
Det sier Lasse Bang. Han er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) og jobber i avdeling for barns helse og utvikling. Han har vært med på å utvikle FHIs Folkehelserapport, sist oppdatert i mai 2022.
De mener det er for tidlig å si for sikkert hvordan pandemien har påvirket unges psykiske helse på kort og lang sikt: Kunnskapen er fremdeles begrenset, og det vil ta tid å gjennomføre gode studier.
Likevel tyder foreløpige studier på at unges psykiske helse ble forverret under pandemien, særlig blant de mest sårbare gruppene.
Psykolog Katrine Fougner (26) har jobbet mye med ungdom de siste par årene, først på Ung arena, DPS og BUP. For henne er det tydelig at for de som allerede slet, var det vanskelig å gi slipp på konsekvensene pandemien førte med seg:
– Det var kjempemange som tematiserte pandemien høsten 2020. Mot våren 2022 snakket vi ikke så mye om det lenger. De fleste hadde nok kommet i gang igjen. Med noen unntak der det var noen som merket at det satt litt i, som ikke klarte å koble seg på igjen, at de var så vant med lockdown. Det var pasienter med en historikk med psykisk lidelse og uhelse.
Jenny (21) droppet alle eksamener forrige semester – nå ønsker hun en endring i samfunnet
– Må ikke opplevd krig for å si at man ikke hadde det bra
Samtidig som pandemien var krevende, har flere i fagmiljøet understreket skillet mellom psykiske lidelser og nedsatt livskvalitet.
Elisabeth Tangen, som AO møtte utenfor Elvebakken vgs., syntes det var vanskelig å si om hun hadde det ille nok til å be om hjelp.
– Det er vanskelig å skille hva som er alvorlig også. Alle tenåringer har det jo litt kjipt, også før pandemien. Men så kom korona, og da hadde alle det kjipt. Det var vanskelig å si om jeg hadde det kjipt nok til å be om hjelp. Skal jeg ta plassen til noen andre som kanskje har det verre enn meg?
På spørsmål om det var lite rom for å klage, svarer alle unisont «ja».
– Det er alltid noen som har det verre. Det er så teit at vi sitter her og sier «jammen, det gikk jo fint. Det var bare to år med dritt, men nå er det greit.» Vi har ikke klagd nok. Man må ikke ha vært i krig for å si at man ikke hadde det bra. Det var ikke fint da, sier Elisabeth.
Lavterskeltilbudet for spiseforstyrrelser har aldri hatt høyere terskel: – Folk blir dyttet i retning mer alvorlig sykdom for å få hjelp
Også psykolog Kathrine Fougner tror det er mange som følte at de ikke kunne klage.
– Du har lov til å ikke ha det fantastisk hele tiden. Samtidig hjelper det noen ganger å stikke fingeren ned i jorda og tenke at det faktisk kunne vært verre. Man kunne vært i krig i Ukraina eller Syria. Andre ganger kan den tanken bli selvutslettende – at man ikke kan ha det ille fordi andre har det verre. Da diskrediterer man følelsene sine og lærer ikke å håndtere dem.
Lasse Bang i FHI oppfordrer unge til å be om hjelp, enten det innebærer å ta kontakt med de rundt seg, skolesykepleier eller lege:
– Det er mange som opplever å slite, men som av ulike årsaker ikke tar kontakt. Mange med vanskelige tanker og følelser kan oppleve bedring ved å snakke med de rundt seg; venner, familie ellere lærere. Andre vil ha behov for helsehjelp. Dersom en er usikker på hvorvidt man burde be om hjelp, kan man snakke med skolesykepleier eller fastlege. Det vi vet er at mange med psykiske lidelser ikke tar kontakt med helsetjenestene.
