Et drøyt år etter at det såkalte Obos-opprøret startet, ulmer det igjen blant medlemmene.
Tirsdag skal det velges representanter fra de hussøkende Obos-medlemmene til generalforsamlingen. Totalt har det meldt seg 569 til det såkalte delegertmøtet. Ifølge Obos’ vedtekter kan det velges inntil 875 delegerte fra tirsdagens møte. Det betyr at samtlige som deltar blir valgt.
117 av deltakerne på tirsdagens møte er ansatte i Obos. I en intern oversikt Obos har laget går det dessuten frem at seks av ti styremedlemmer har meldt seg. Det mener Obos-medlem Rune Toalango Johannesen er mildt sagt problematisk.
– Har ikke Obos skjønt noe fra opprøret i fjor? Det at både ansatte i Obos og halve styret deltar inviterer til rolleblanding. Det blir bukken som passer havresekken, sier han.
Generalforsamlingen i Obos behandler årsregnskapet til Obos, velger representantskap og valgkomité og bestemmer honorarer til de tillitsvalgte. Obos er Norges største boligbygger, og eies av de rundt 500.000 medlemmene.
Dobbeltrolle
Generalforsamlingen er andelseiernes organ. Johannesen peker på at de delegerte skal ivareta medlemmenes interesse, men frykter at de ansatte vil sette hensynet til arbeidsplassen først.
Verken bustadbyggelagslova eller Obos’ vedtekter inneholder noen særregler om at ansatte som også er Obos-medlemmer, har rett til – eller ikke rett til – å delta på generalforsamlingen som delegert. Dette innebærer at Obos’ ansatte som også er medlemmer av boligbyggelaget, kan stille som delegert på generalforsamlingen på lik linje med andre medlemmer.
Benjamin Endré Larsen var i fjor med på å opprette gruppa «Et medlemsstyrt Obos». Han sier at flere reagerer negativt på den sterke deltakelsen fra ansatte og styret. Han mener særlig styremedlemmene må reflektere over hvem de faktisk representerer.
– Dette er et av de møtene som sammen med andre medlemsorganer er med på å formulere eierpolitikken de er satt til å forvalte. Hvis de tar med seg styrehatten, så kortslutter medlemsdemokratiet.
At Obos' ansatte deltar ser han ikke nødvendigvis som problematisk. Men jo høyere opp i organisasjonen du kommer, jo tydeligere må rolleforståelse være, mener han.
– Hvis du sitter i konsernledelsen i Obos og deltar på delegertmøte, så er det stryk på eksamen i rolleforståelse.
Tilfreds konsernsjef
Konsernsjef i Obos, Daniel Kjørberg Siraj, er strålende fornøyd med at flere har meldt seg på delegertmøtet. I fjor var det rundt 360 som var påmeldt, og nå er det 540.
– Det er en vesentlig økning i oppmøte. Vi har lyttet til innspillene om at vi må være tydeligere på informasjon, og at vi ikke var flinke nok på det området. I år har vi gått mye bredere ut med informasjonen på nett, skriftlig til medlemmene gjennom brev og nyhetsbrev, annonsering og i Obos-bladet, sier Daniel Kjørberg Siraj.
Det er langt færre ansatte som har meldt seg på årets delegertmøte. Drøyt 100 i år sammenlignet med rundt 200 i fjor. I fjor ble de ansatte oppfordret til å melde seg på, men det har ikke skjedd i år.
– Vi mente det var naturlig å gjøre det i fjor, men vi lytter også. Nå er det gitt så god informasjon at det er tilstrekkelig, mener konsernsjefen.
Siraj valgte å avstå
Han har selv droppet å melde seg på, men har sagt til ledergruppen at de selv må gjøre sine vurderinger av om de ønsker å delta. Det er ingen andre i ledergruppen som har meldt seg på.
– Jeg har valgt å ikke melde meg på delegertmøtet. Det er fordi jeg ønsker fokus på Obos, og ikke på hvem som er påmeldt dette møtet eller ikke, sier Siraj.
– Hva tenker du om kritikken fra flere hold om at det er problematisk at ansatte og styremedlemmer har meldt seg på møtet?
– Jeg respekterer at det er ulike meninger, men jeg ser ingen grunn til å innskrenke deres rettigheter som medlemmer av Obos. Det er i tråd med demokratiutvalgets konklusjon om at alle medlemmer har samme rettigheter. For øvrig er disse langt færre i år enn i fjor, sier Siraj.
Styreleder i Obos, Roar Engeland svarer følgende i en sms til Avisa Oslo om kritikken mot styremedlemmer på delegertmøtet.
– Det er tross alt en del av organisasjonslivet å delta på slike møter som er en integrert del av organisasjonens arbeid. Generalforsamlingen er organisasjonens viktigste møte, der styret treffer medlemmene. Et halvt styre har vel fire–fem stemmer, ut av nesten 1.000 som det kan være på generalforsamlingen, så noen praktisk betydning har det heller ikke.
Etterlyser endringer
Medlemsopprøret i Obos førte til at det ble satt i gang en demokratiprosess i boligbyggelaget. Larsen opplever at kommunikasjonen mellom ledelsen og medlemmene er bedret, og tror det er større bevissthet rundt Obos som sosial aktør.
– Men det er ikke nok til å friskmelde organisasjonen, sier han.
Johannesen kaller på sin side demokratiprosessen et «spill for galleriet». Han mener det bør kraftige endringer til.
– Obos bør gjøre om på hele organisasjonsformen.
Han mener dagens samvirkemodell innebærer et fravær av eierstyring og underskudd av medlemsdemokrati. Johannesen skulle gjerne erstattet den av en stiftelse à la Gjensidigestiftelsen eller sparebankstiftelsene.
På generalforsamlingen i fjor ble det vedtatt å opprette et uavhengig utvalg som skal utrede medlemsdemokratiet i boligsamvirket. Spørsmålet om organisasjonsform er omtalt i Demokratiutvalgets innstilling, som ble levert i februar:
«Demokratiutvalget ser at det kan ha sine fordeler å opprette en stiftelse som skal treffe beslutninger om økonomiske tildelinger som skriver seg fra Obos. Utvalget er imidlertid ikke overbevist om at fordelene med å kanalisere støttemidlene gjennom en stiftelse overstiger ulempene i form av ekstra kostnader og økt byråkrati. Videre kan utvalget ikke se at en slik løsning vil styrke medlemsdemokratiet i Obos», heter det i rapporten.
Obos-ledelsen: Dette tjener de
Lanserer nytt selskap: Skal kjøpe 1000 nye boliger til «vanlige folk»
