Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Se for deg et barn innestengt på et mørkt rom, med gardinene igjen og døren godt lukket. Det eneste lyset som treffer barnet, er det kalde lyset fra ipad-skjermen som stråler mot ansiktet, øyene klistret til skjermen.
Dette var meg – for en del år siden. Jeg var fullstendig oppslukt av konspirasjonsteorier og spøkelsesvideoer som løy rett til fjeset mitt. Den dag i dag skjønner jeg fortsatt ikke hvordan jeg kunne la meg selv stole på dette.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Ingen evne til å tenke kritisk
Det hele startet da jeg bestemte å laste ned Youtube for å se på spøkelseshistorier. Som elleveåring som elsket spøkelser og det uforklarlige, konsumerte jeg alt som ble fortalt til meg. Youtubes algoritmer plukket fort opp dette og begynte å fôre meg videoer som «ghost caught on camera» eller «i cant belive this happened at 3AM.»
Til og med ekte hendelser som true crime-kanaler poppet opp. Dette gjorde meg selvfølgelig redd og paranoid, men jeg kunne ikke stoppe å se på. Hvorfor skulle jeg det?
Hvis det finnes spøkelser så vil jeg selvfølgelig vite om det slik at jeg kunne beskytte meg selv. Og hvis noen fortalte meg at spøkelser ikke fantes, så var det ikke rom for det i min verden. Psykologene kaller det kognitiv dissonans. En studie av digi.no sier at 95 prosent av barn 9-18 år bruker YouTube. Nesten alle barn blir utsatt for dette.
Denne paranoide interessen førte meg videre – til konspirasjonsteorier. Rundt denne tiden (2017) var det en kjent Youtuber som lagde konspirasjonsvideoer: Shane Dawson. En multimillionær med millioner av lojale følgere dukket opp i feeden min.
Og jeg, med ingen evne til å tenke kritisk, stolte på hvert eneste ord han og konspirasjonsteorien sa. Om det handlet om Illuminati, Johnny Bravo som forutser 9/11 eller kjendiser som egentlig er reptilfolk – jeg kjøpte det.
Mater hverandre teorier og løgner
Alt dette kan lett lede til det vi kjenner som QAnon. En stor gruppe av konspirasjonsteoretikere som bruker en stor del av tiden sin på internett og mater hverandre teorier, løgner og fantasier som fakta. I likhet med tidligere meg, sitter disse folka fast i et ekkokammer fullt av noia og redsler. De har en slags leder, Q, som fremstiller Donald Trump som «frelseren.» Noen de kunne stole på. Og dette er voksne mennesker?
Så hva var det jeg, et barn, gjorde annerledes?
Etter hvert, jo eldre jeg ble, ble jeg mer og mer kritisk. Jeg ble påvirket av både skolen og familien til å tenke kritisk. Skolen lærte meg å være kritisk til kildene jeg brukte og gjorde meg bevisst på å legge merke til når noe virker manipulert eller usant. Min far, en ateist med god utdanning, påvirket meg i stor grad. Så utdanning og muligheten til å snakke med folk med forskjellig perspektiver og meninger endret holdningen min helt.
Telefonen kirurgisk festet i hånden. Fornuften ut av vinduet
Verden er skummel, vanskelig og komplisert
Konspirasjonsteorier når oss alle. Noen er mer sårbare for det, mens andre blir ikke fullt så påvirket. Det handler veldig mye om engstelser og frykt som holder folk fra å tenke selv, og forme sin egen tolkning av verden. Verden er skummel, vanskelig og komplisert og når man føler man ikke helt takler det, gir det mening å skylde på noen andre.
Teoriene kan gi oss en følelses av kontroll over en uforutsigbar verden. Når man får en forklaring man skal være obs på, er det vanskelig å tro på noe annet. Det man kan gjøre for å fri seg fra disse ideene er å gjøre som det jeg en gang gjorde. Svaret er kritisk tenkning og kunnskap. Endelig åpne gardinene å la det naturlige lyset fra solen skinne inn.
Innlegget mottok 1. pris i Fritt Ords konkurranse for videregående skole. Tema var konspirasjonsteorier. Tre vinnere mottar pengepremie og studietur til Strasbourg med besøk til EU-rådet og Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Drømmen om uendelig vekst var koselig
«Det er ikke lett å være gammel» Det er søren ikke lett å være ung heller
Marthe ville ha gått i front om hun kunne. Litt mer tid kan bety alt
