Det hele startet søndag for to uker siden.

«Pling».

Ingrid åpnet telefonen sin og så at det var en melding på Messenger. Det var fra hennes søskenbarn som spurte om Ingrids telefonnummer.

– Siden hun var en del av familien, tenkte jeg ikke noe over det og ga henne mitt nummer.

– Så skrev hun at jeg skulle motta en kode på SMS, og jeg ble bedt om å dele den med henne. Jeg tenkte at det var litt rart, og la bort telefonen min.

«Søskenbarn»

Men etter en liten stund, valgte Ingrid likevel å dele koden med det hun trodde var hennes søskenbarn.

– Da var det i gang, sier hun til AO.

Ingrid skulle egentlig ut en tur, men ble sittende igjen på telefonen.

Neste melding lød slik: «Vi har vunnet 8.100 kroner».

Ingrid ble så bedt om å ta bilde av bankkortet og sende det, slik at hun kunne få sin del av premien.

– Det var rart at vi skulle vinne penger. Jeg har lært at man aldri skal dele bankkortet med noen. Så jeg ble egentlig litt irritert.

– Men søskenbarnet mitt ga seg ikke og sendte meg en kopi av bankutskrift, med liten skrift, der hun påsto at hun hadde overført penger til flere familiemedlemmer.

Da fikk Ingrid nok, la bort telefonen og gikk inn på PC-en for å lese nyheter. Plutselig oppdaget hun at hun nettopp hadde blitt offer for en mulig svindel.

Kjent for Oslo-politiet

Ingrid leste det politiets nettpatrulje i Øst politidistrikt hadde lagt ut på Facebook, der de advarte mot en ny svindelmetode som har spredd seg via Facebook Messenger i det siste.

– Jeg kopierte det og sendte det på melding til «søskenbarnet» mitt. Da ble det stille fra den kanten.

Men Facebook-kontoen hennes ble hacket, og hun mistet tilgang. Senere fikk flere av Ingrids venner en melding på Messenger. Der var det den samme svindleren, nå i Ingrid sitt navn, som prøvde å svindle hennes venner.

Politiet er godt kjent med denne typen svindelmetode.

– Vi fikk en del henvendelser om dette i høst og før jul. Slike svindel-bølger kommer i bølgedaler og det dukker stadig opp nye metoder å lure folk på.

Det skriver Anne Katrin Storsveen Oppegård som er leder for Nettpatruljen i Oslo i en e-post til Avisa Oslo.

– Stadig flere blir utsatt for svindel på nettet, og det er en stor økning av ulike svindelmetoder. Det kan være e-post som ser nærmest ekte ut, en telefonsamtale man tror kommer fra noen man stoler på, eller en SMS med en lenke som i utgangspunktet ser ufarlig ut – men som kan vise seg å være noe helt annet.

Nettpatruljen i Oslo sier at de får en del tips om slike hendelser, og at det er store mørketall.

– Det er er viktig at man anmelder forholdet så fort som mulig, da spor forsvinner fort på internett. Ved økonomisk svindel anbefaler vi å kontakte banken din og forsikringsselskapet ditt slik at du forsøker å stoppe overføring av penger.

Sjekk politiets sjekkliste lenger nede.

Tidstjuv

Ingrid brukte store deler av søndagen og de andre dagene til å få kontrollen tilbake på Facebook-kontoen sin. Hun anmeldte ikke forholdet til politiet.

– Jeg var ganske sliten. Uansett hva jeg prøvde, hadde jeg ikke sjans for å få kontoen tilbake.

– Det ødelegger så mye og det tar så mye arbeid å rette opp, sier hun til AO.

Hun forteller videre at hun nå vil være skeptisk til å få meldinger fra venner.

Nå har hun opprettet en ny profil og fått tilbake noen av hennes gamle Facebook-venner. Hun advarer nå andre om å være litt mer forsiktig.

– Aldri del bankopplysninger. Vennene dine har veldig lite behov for det. Og tenk om før du svarer når du får litt rare meldinger. Trenger ikke forhaste med å svare. Hvis vedkommende virkelig trenger svar, så ringer deg deg også.

Politiets råd for å unngå svindel på nett

  • Ikke oppgi sensitiv informasjon som personnummer, passord, kontomunner eller BankID.
  • Banken vil aldri be deg om å oppgikoder og passord via e-post eller telefon.
  • Snakk med andre, spesielt eldre, om metodene svindleren bruker. En av de mest effektive metodene for å bekjempe svindel, er å spre informasjon.
  • Sjekk avsenders e-post adresse opp mot tidligere e-poster du har fått fra banken. Svindlerne kan kamuflere e-poster/SMS-er slik at det ser ut som det kommer fra banken.
  • Gjør kontoene dine sikrere med totrinnsbekreftelse. Sørg for å bytte passord regelmessig, og unngå å ha samme passord flere steder.
  • Sjekk personverninnstillingene dine på dine sosiale medier kontoer og ha dem i privat modus slik at det er kun venner som kan kontakte deg.
  • Det som virker for godt til å være sant, er som regel det.

Kilde: Nettpatruljen i Oslo

LES OGSÅ: