Gå til sidens hovedinnhold

– Uvaksinerte holder oss rett og slett som gisler

I og med at de smittebegrensende tiltakene vi nå alle lever under, er så entydig koblet til sykehusenes evne til å behandle alvorlig syke covid-pasienter, definerer de uvaksinerte våre liv nå på en utilbørlig måte.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så snart statsminister Jonas Gahr Støre blir spurt om ikke vaksinemotstanderne nå bør settes under et hardere press for å ta vaksine, vifter han bort spørsmålet. Frivillighet er hans mantra og den begrunnes først og fremst med at vi har en vaksinegrad få andre land kan vise til.

Nå tror jeg ikke vaksinegraden i Norge hadde blitt noe lavere om vaksinemotstanderne hadde blitt satt under et hardere press. Jeg drister meg til å tro at den hadde blitt høyere. Og for det andre at all dugnadsinnsats, enten den nå utspiller seg i små lokalsamfunn når noen er rammet av blind skjebne eller som et felles prosjekt – velferdsstaten – er tuftet på et vakkert prinsipp nedfelt av hans eget parti:

«Yt etter evne, få etter behov».

Et prinsipp han selv understreket i en meningsytring i Nettavisen så sent som 25. august i år: Støre skrev under tittelen «Nå er det vanlige folks tur» følgende:

Norge er bygget på prinsippet om at alle skal yte etter evne og få etter behov. Rettferdig fordeling er et gode for hele samfunnet. Da tåler jeg å bidra litt mer, for at vi som fellesskap skal få det bedre.

I rettferdighetens navn viste Støre i august til dette prinsippet som bakteppe for at han ønsker å skru til skatteskruen for høyere inntekter. Men prinsippet gjelder selvfølgelig ikke bare penger. Det gjelder også vår felles evne til å trå til når landet befinner seg i en krisesituasjon. En krise vi trodde var i ferd med å ebbe ut så sent som i september, men som med den nye Omicron-varianten, har tiltatt voldsomt i styrke. Og som med sin høye smittsomhet truer med å sette verden i nye lock downs.

Millioner av arbeidsplasser er nå i fare igjen globalt. Igjen er det de fattigste som må lide. I Oslo mottar nå tusener permitteringsvarsel.

Oppsvinget i pandemien har resultert i langt flere innleggelser. Mer enn halvparten av de innlagte er uvaksinerte. Gitt at 90 prosent av Oslos befolkning har mottatt minst én vaksine, er overrepresentasjonen av uvaksinerte enormt stor i Oslos sykehus.

Mandag var 50 personer innlagt med covid i sykehusene i Oslo. 23 av dem var under intensivbehandling. 19 av dem lagt i respirator. Den siste tida har minst halvparten av de som får intensivbehandling, vært uvaksinerte.

Særlig intensivsykepleierne holder på å knele. To år med korona har med risiko for selv å bli syk, massivt med overtid og ingen snarlige utsikter til å komme ut av pandemien, drenert dem for krefter.

Om anti-vaxxerne hadde latt seg vaksinere, hadde det selvfølgelig ikke vært sånn. Da hadde oppsvinget i antall syke, selvfølgelig vært langt mer håndterbart for sykehusene. Uvaksinerte holder oss rett og slett som gisler. Kostnadene de påfører fellesskapet ved å oppta svindyre intensivplasser, er heller ikke i synk med velferdssamfunnets grunnmur «yt etter evne, få etter behov».

Sammenlignet med hva som var Oslo-politiets bøtesatser – fra 2000 kroner og opp til 50.000 kroner avhengig av hvilke koronatiltak som var brutt – slipper anti-vaxxerne veldig billig.

Drøyt 21 måneder etter at Norge gikk i lockdown 12. mars 2020 og 12 måneder etter at de første vaksinene ble satt, er det samlet enormt mye kunnskap om de ulike virusvariantene, vaksinene og effekten av vaksinene på dem. Det er ingen overdrivelse å si at det aldri tidligere er innsamlet så mye medisinsk kunnskap på så kort tid.

Totalt er det satt 8,5 milliarder vaksiner så langt globalt. Nær halvparten av verdens befolkning har fått to doser. Det er svimlende tall.

Risikoen ved å ta vaksine fremstår som minimal med mindre du har en eller annen lidelse som ikke er forenlig ved å gjøre nettopp det. Det er så mye i vårt daglige liv som er så mye farligere enn det å ta vaksine. Når det gjelder vaksine, snakker vi om risiko vi ellers ville neglisjert. Også anti-vaxxerne. Vaksinemotstandere bryter også fartsgrenser og går på rødt lys.

Å argumentere med at vaksinene er for lite utprøvd og at vi vet for lite om langtidseffektene, ligger nå utenfor god dømmekraft. Det er ikke for mye forlangt at vaksinemotstanderne nå må komme seg ut av obskure Facebook-grupper og inn i den virkelige verden.

Ved å argumentere som jeg gjør, erkjenner jeg åpent at det ligger elementer av tvang i min tilnærming til uvaksinerte. Men når det fra andre kanten hevdes at vaksinefremmende restriksjoner som koronapass, er tiltak som bare hører hjemme i totalitære land, fremstår argumentene som veldig selvsentrert.

Sammenlignet med generasjonene før oss, lever vi med paradisisk frihet. Det gjelder levevis, ytringer, seksualitet og økonomi.

Men også grunnet det som nå utspiller seg på grensen mellom Russland og Ukraina. Russland har oppmarsjert over 100.000 soldater og truer åpenlyst med å invadere et fredelig naboland. Risikoen for krig i Europa er større enn på flere tiår.

Skulle det verste skje, kan norsk ungdom – som for 81 år siden – måtte ofre livet for vår frihet. Når det gjelder hva fedrelandet i krig – for å bruke et gammelmodig, men i denne sammenhengen relevant betegnelse – kan kreve av oppofrelser av militært personell, er det greit å minne om at det er himmelvid forskjell på å få et skudd i pannen og få et stikk i armen.

Vi er i en krise som kan vare en god stund til. I storfilmen «In the darkest hour» fra 2017 er det en scene hvor Winston Churchill for første gang i sitt liv tar veien ned i undergrunnen i de avgjørende dagene før han ble valgt til statsminister i mai 1940. Han gjør turen ned i tuben fordi han syns det er vanlige folks tur til å svare på hans spørsmål om de er villige til å kjempe mot Hitler. I det tilfeldige vognsettet får han et soleklart svar fra «vanlige briter».

De sier at de står 100 prosent bak ham og at de vil kjempe.

Jeg kjører mye T-bane. I Oslos undergrunn ser jeg medreisende som er trette av pandemi og av masker. Folk er resignerte, men de forsøker fortsatt å stirre de maskeløse til å iføre seg maske. Stort mer får vi ikke gjort.

Om vår statsminister tok seg en tur ned i Oslos T-bane, ville Støre om han spurte oss om han bør gjøre det vanskeligere å være uvaksinert, tror jeg han ville fått et klart ja fra de fleste fullvaksinerte med maske på.

Jeg syns det bør utløse en kostnad å være uvaksinert.

Les også

Konflikten med «Lise» er blitt personlig for bydelsledelsen og må granskes

Les også

Det går an å føle seg helt alene i en by med én million innbyggere

Les også

Lærer i Oslo: Gi oss en tidligere juleferie i år

Kommentarer til denne saken