Vaksinasjonen av nordmenn er i gang, og i skrivende stund er det to svært like mRNA-vaksiner som er godkjent for bruk i Norge. I tillegg håper ekspertene at to nye vaksiner basert på mer tradisjonell vaksineteknologi vil bli godkjent før påske.
Les også: Slik fungerer de nye mRNA-vaksinene
Det betyr at du i løpet av de kommende ukene eller månedene sannsynligvis vil få tilbud om å bli vaksinert mot covid-19.
I den forbindelse er det mange som har spørsmål. Nettavisen har spurt en lang rekke personer om hva de lurer på rundt viruset, og bedt vaksineekspert Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo svare på spørsmålene.
Grunnleggende fakta
- Vaksinasjon er frivillig og gratis
- Jobben til en vaksine er å lære kroppen din hvordan den bekjemper et virus den aldri har møtt før, slik at den er klar hvis du skulle bli smittet.
- Vaksinene er ikke testet ut på barn, og vil heller ikke tilbys til barn.
- Personer med høyest risiko for alvorlig sykdom prioriteres først, samt kritisk helsepersonell. FHI har laget prioriteringslister. (Prioriteringsrekkefølgen er gjenstand for debatt, og har allerede blitt endret en gang.)
- Friske personer under 45 år er ikke omtalt i prioriteringen, og vil derfor ikke få tilbud på kort sikt.
Spørsmål og svar
- Jeg har testet positivt tidligere. Trenger jeg å vaksinere meg?
Grødeland: Du vil da allerede ha dannet gode immunresponser gjennom selve virusinfeksjonen, så det vil i utgangspunktet ikke være nødvendig med vaksinering.
- Jeg er ung og frisk, hvorfor skal jeg ta en vaksine som er hurtiggodkjent?
Grødeland:
A) Den er ikke «hurtiggodkjent», den er faktisk godkjent i tråd med standard krav til sikkerhet og effekt.
B) Du vil, som jeg, tilbake til et samfunn der vi kan reise og bevege oss fritt rundt om i både lokalmiljø og i verden. Så lenge SARS-CoV-2 fortsetter å utgjøre en alvorlig trussel mot folkehelsen, er ikke dette mulig før vi får dannet flokkimmunitet. Det betinger at også vi som er unge og friske må følge opp vaksineanbefalingene når den tid kommer.
Les også: Pfizer: Vaksinen fungerer mot den muterte virusvarianten
- Hvorfor klarte de å fremskaffe covid-vaksiner så raskt? Det sies at der fordi det har vært «all hands on deck». Men de har jo måttet fire på noen krav, som kunnskap om langtidsvirkninger?
Grødeland: Vaksinene har blitt utviklet i tråd med de kravene som alltid gjelder for utprøving av vaksiner. Vaksineprodusentene bekreftet jo også tidlig at uavhengig av politiske signaler kunne de forplikte seg til å følge de standarder som gjelder normalt.
Det som er helt unikt, og som har hatt stor betydning for hvor raskt vaksinene kunne lages, er at det har vært en kontinuerlig dialog mellom regulatoriske myndigheter og vaksineprodusenter om hva som er den beste måten å undersøke sikkerhet og effekt på. I tillegg har infrastruktur grunnet «all hands on deck» og nærmest ubegrensede midler tilgjengelig medført at administrative prosesser som vanligvis tar svært lang tid plutselig kan gå parallelt med den biologiske utprøvingen. Biologi tar den tiden biologi tar, og det kan man ikke endre. Det som derfor i hovedsak har gått så fort er logistikken og prosessene som ligger rundt selve den biologiske utprøvingen. Dette er noe jeg håper vi kan lære av også for fremtidig vaksineutvikling mot andre virus.
Startpunktet for utviklingen var kunnskap om hva som sannsynligvis ville være relevante og beskyttende immunresponser mot et respiratorisk virus som korona. Det er derfor vaksinene er basert på piggene på koronaviruset, vi vet at antistoffer mot disse vil kunne blokkere viruset slik at det ikke kan trenge inn i cellene våre. Med det som utgangspunkt, kunne man se på andre lignende virus hvor den samme strategien er relevant (f.eks. influensa). De vaksinetypene som nå er tatt i bruk mot korona har vært testet over tid mot andre virus, og det var derfor grunn til å tro at det også ville være relevant mot korona. Så langt peker jo heldigvis også dataene i retning av at dette var riktige vurderinger.
Les også: Derfor prioriteres ikke vaksiner til områder med mye smitte
- Hvis man har allergier, bør man da tenke seg om to ganger? Eggallergi ble omtalt i andre vaksiner, vaksinereaksjon har vært omtalt med Pfizer-vaksinen.
Grødeland: Det er spesielt personer med alvorlige allergier som bør diskutere vaksinasjon med sin fastlege før eventuell vaksinering. Det vil etter alle vaksineringer være en ørliten andel av de vaksinerte som utvikler en alvorlig allergisk reaksjon, og det er derfor man typisk må vente en stund på legekontoret eller helsestasjonen etter at man har tatt en vaksine. Skulle noe skje, vil man raskt kunne behandles.
Influensavaksiner produseres ofte i egg, og det er derfor eggallergi blir omtalt i forbindelse med influensavaksiner (vaksinen renses etter produksjon, så de aller fleste med eggallergi kan også fint ta influensavaksinen). Koronavaksinen produseres ikke i egg, så denne vaksinen vil ikke være et problem for eggallergikere. Det sagt, så har det vært en del rapporter om allergi i tilknytning til koronavaksiner, og det er fortsatt uklart akkurat hva som forårsaker dette. Derfor, om man har alvorlig allergi kan det være greit å ta en ekstra vurdering av vaksinering sammen med behandlende helsepersonell.
Les også: Høie om rekordhøyt smittetall: – Utviklingen vi var bekymret for
Kan jeg velge selv?
- Det blir flere vaksiner med ulike egenskaper. Når «folk flest» skal vaksineres, kan man velge hvilken vaksine man vil ta?
Grødeland: Sannsynligvis ikke. Det trengs flere vaksinedoser i verden enn vi har tilgjengelig, så vår personlige valgmulighet vil nok i overskuelig fremtid sterkt begrenses av tilgjengelige doser.
FHI: Etter hvert som vi får tilgang til flere ulike typer vaksiner, vil disse fordeles til ulike grupper basert på hver enkelt vaksines ulike egenskaper. Det er for tidlig å si noe om muligheten for at den enkelte skal kunne velge mellom forskjellige vaksiner en gang i fremtiden.
- Kvikksølv og aluminium dras gjerne frem som mulige farer ved vaksiner. Hva betyr det egentlig?
Grødeland: Kvikksølv finnes ikke i norske vaksiner, men det gjør i noen grad kvikksølvforbindelsen tiomersal. Denne brukes for å hemme bakterievekst i løsningen, noe som jo er viktig for trygg vaksinering. Den mengden av kvikksølvforbindelser som vi kan få i oss under vaksinering er typisk ikke høyere enn det du får i deg gjennom maten du vanligvis spiser. Les gjerne mer om kvikksølv i vaksiner her.
Når det gjelder aluminium, brukes dette i flere vaksiner for å øke effekten. Vi er på en daglig basis omgitt av aluminium, også i maten vi spiser, og den lille mengden som er inkludert i vaksinene er ufarlig.
Bivirkninger
- Mange kjenner til narkolepsi-problematikken til svineinfluensavaksinen, men narkolepsi var også en sjelden bivirkning til selve infeksjonen - og jeg har hørt at bivirkninger generelt er ofte er nært knyttet sammen til selve viruset?
Grødeland: Det stemmer. Det er sjelden man oppdager alvorlige bivirkninger etter vaksinering som ikke også kan forårsakes etter infeksjon med selve viruset, noe som også var tilfellet for narkolepsi og svineinfluensa.
- Hvilke bivirkninger kan man forvente ved vaksinering?
Grødeland: Det er en del som vil oppleve mildere bivirkninger som feber, hodepine, smerter på stikkstedet, og influensalignende symptomer etter vaksinering. Disse bivirkningene kan vare rundt en dag eller to, og viser egentlig at immunsystemet vårt har gjenkjent vaksinen og startet sitt forsvar.
Fra det store antallet personer som ble inkludert i klinisk utprøving av de ulike koronavaksinene er det ikke rapportert om alvorlige bivirkninger, noe man heller ikke har sett så langt under utrullingen av vaksinene. Det er grunn til å være oppmerksom på allergiske reaksjoner, og spesielt om man har alvorlig allergi. Utover det tilsier alle data vi har at vaksinene skal være trygge.
Les også: Første AstraZeneca/Oxford-vaksinedose satt i Storbritannia
- Hvor lang tid tok det før man oppdaget alvorlige bivirkninger med svineinfluensavaksinen?
Grødeland: Det gikk faktisk relativt kort tid, men utfordringen var at vaksinen ble gitt omtrent samtidig som toppen av en smittebølge traff Norge. Spørsmålet var da om det var vaksinen eller viruset som i noen svært få individer ga narkolepsi, og disse responsene var vanskelige å skille fra hverandre. Vi vet nå at narkolepsi kan forårsakes både av infeksjon med selve viruset og vaksinering, og det pågår fortsatt forskning for å forstå disse mekanismene bedre.
Om man skulle stå overfor et tilsvarende scenario med koronavaksinen vil arbeidet med å skille effekten av viruset fra vaksinen være betydelig enklere. Dette fordi vaksinene kun inneholder en bit av viruset, så man vil da kunne skille på hvilken type immunresponser som finnes i kroppen.
- Hvor trygge kan man egentlig være på at vaksinen ikke gir alvorlige bivirkninger som først dukker opp mange år frem i tid?
Grødeland: Det er det vanskelig å si noe sikkert om før lang tid har gått. En av de mest alvorlige bivirkningene som kan komme over tid er autoimmune responser, det vil si at immunsystemet aktiveres slik at det angriper elementer som naturlig finnes i kroppen vår. De vaksinene som nå settes inn mot korona bør i utgangspunktet ha lavere sannsynlighet enn andre vaksiner for å gi autoimmune responser. Dette fordi vaksinene kun inneholder en bit av koronaviruset, og ikke hele. Man har altså da bedre kontroll på hva immunresponsene kan dannes mot.
- Hvordan vet man om en langtidsvirkning stammer fra en vaksine, eller skyldes andre ting?
Grødeland: For at immunsystemet skal kunne danne responser som spesifikt beskytter deg mot korona, må du enten ha vært utsatt for smitte med koronavirus, eller blitt vaksinert. De vaksinene som brukes mot korona inneholder kun en bit av viruset, så dersom man undersøker immunresponser som er dannet mot de delene av viruset som ikke er i vaksinen, vil man kunne si en del om hvorvidt vaksinen eller infeksjon har påvirket beskyttelse i det lengre løp.
Hvor lenge er man beskyttet?
- Hvor lenge varer vaksinene som nå gis?
Grødeland: Det er det for tidlig å gi et sikkert svar på. Det vi imidlertid vet, er at selv personer som har gjennomgått en mildere infeksjon med Covid-19 har fått dannet det vi kaller «immunologisk hukommelse», altså at immunsystemet vil være i stand til å starte beskyttelsesreaksjoner mot viruset. Denne hukommelsen varer minst et halvt år. Ettersom vi også har sett at de immunresponsene som dannes etter vaksinering ser ut til å være minst like sterke som responsene i personer som har gjennomgått mild sykdom, vil det være grunn til å tro at det vil kunne være en omtrent tilsvarende immunologisk hukommelse. I så fall vil vaksinene kunne være effektive i minst et halvt år, men sannsynligvis betydelig lengre.
En annen faktor som vil påvirke hvor lenge vaksinene beskytter er graden av endringer i koronaviruset (mutasjoner). Alle virus muterer og endrer seg over tid, og vi ser så langt at koronavirus endrer seg litt saktere enn influensavirus. Vi oppdaterer influensavaksinene hvert år for at det skal være samsvar mellom de virusvariantene som finnes i samfunnet og de i vaksinen, og etter hvert vil man tilsvarende sannsynligvis måtte oppdatere koronavaksinene. Dette er imidlertid en mye enklere prosess enn å starte utviklingen helt fra bunn, så også koronavaksinene vil raskt kunne oppdateres ved behov.
FHI og Legemiddelverket opplyste på en pressekonferanse denne uken at man så langt ikke vet hvor lenge vaksinen beskytter.
- I hvor stor del av kroppen sprer mRNA seg? Eller sagt på en annen måte: Hvor stor del av kroppen blir «fabrikken»?
Grødeland: Produksjon av vaksineprotein fra mRNA vil hovedsakelig skje i området der vaksinen ble injisert, altså en ganske liten del av kroppen.
- Hvorfor vil Bill Gates chippe oss? (Bill Gates har satset store deler av sin formue på utrulling av vaksiner, og det har i mange år vært en konspirasjonsteori om at dette blir gjort for å bruke vaksinasjon for å skjule implementasjon av en «chip» i alle på jorden.)
Grødeland: Det kan jeg ikke tenke meg at han ønsker. Jeg har også vanskeligheter med å se for meg hvordan en chip skulle kunne skjules i en vaksine.
Mer smittsom variant
- Gjør det mer smittsomme viruset at flere må vaksineres før man oppnår flokkimmunitet?
Grødeland: Ja, det gjør det.
Les også: Pfizer: Vaksinen fungerer mot den muterte virusvarianten
Mer bakgrunn: Flokkimmunitet betyr at de som ikke er vaksinert får en beskyttelse av at mange andre i samfunnet ikke kan spre viruset. Jo mer smittsom en sykdom er, jo større andel av befolkningen må bli immune før viruset ikke lenger klarer å spre seg.
Man vet ikke med sikkerhet hvor stor forskjellen i smittsomhet (R0-tallet) mellom virusvariantene er, men formelen for utregning er 1-1/R0. Anslagene er at 50-80 prosent av befolkningen må vaksineres for å oppnå flokkimmunitet mot covid-19. Men fordi man ikke vet om vaksinene faktisk hindrer smittespredning i tillegg til sykdom, er man ikke sikker på om vaksinene kan skape ekte flokkimmunitet, eller om de bare hindrer hvert individ fra å bli syk.