Norske myndigheter har fått kritikk fra flere hold den siste tiden om at vaksineringen går for tregt.
Litt over 21.000 har fått sin første koronavaksine i Norge. Dermed ligger vi langt bak våre naboland. I Sverige og Danmark er over 100.000 vaksinert, så justert for folketall, kommer Norge svakt ut av sammenligningen.
– Vi er ikke veldig bekymret.
Det sier sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, til Nettavisen.
Selskapet følger kontinuerlig med på alt som har med vaksiner å gjøre, ettersom det er vaksineringen som avgjør når forholdene i økonomien normaliseres. Deres statistikk viser at 392 av 100.000 nordmenn har fått sin første vaksinedose.
Les også: Norge har 136.000 doser med vaksine - 21.000 er vaksinert
Til sammenligning har 2091 av 100.000 dansker fått sin dose, mens 783 av 100.000 dansker er i gang med sin vaksinering, viser tallene fra Nordea og Macrobond.
– Ja, vi ligger et stykke bak. Det har gått litt tregt. Jeg er ganske sikker på at den farten vil øke drastisk fremover, spår Olsen.
Derfor går det tregt
– Det er mer en konsekvens av strategien vi har valgt, og at vi så langt har fått ganske få vaksiner til landet. Vi har ikke klart å bruke opp alle, men vi har valgt en strategi som gjør at vi sikrer at alle får to doser - en trygg og rolig fremferd. Jeg tror ikke at det vil ha vesentlig betydning for det økonomiske forløpet, for dette vil komme på stell når vi får flere vaksiner og erfaring, sier han til Nettavisen.
– Antallet vaksiner som kommer til landet vil øke dramatisk fremover, og da vil farten ta seg opp drastisk. At vi ligger litt bak nå betyr ikke nødvendigvis at vi kommer til å ligge veldig langt bak til sommeren, tror Nordeas sjeføkonom.
Han sier at han regner med Norge har fått vaksinert store store deler av risikogruppen på 1,3 millioner til påske. Nøyaktig når man er klar til å slippe opp smitteverntiltakene har ikke så mye å si, mener Olsen.
Les også: Frp vil kalle inn soldater på grensen for å stoppe importsmitte
– Om andre land slipper opp i mai, og vi i juni, det betyr veldig lite for hvor man ender opp med tanke på arbeidsledighet og økonomisk likviditet utpå høsten, nettopp fordi når vi skrur på på-knappen, altså fjerner smitteverntiltakene, så vil økonomien løfte seg kjemperaskt.
«Game changere»
Farten på vaksineringen de to første ukene er ikke så nøye, mener han. Viktigere er det Olsen omtaler som to «game changere»
– Den ene er Astra Zeneca-vaksinen. Kommer den? Og eventuelt når kommer den? Mest sannsynlig blir det godkjent, det ble den jo i Storbritannia. Sannsynligvis kommer den her til lands i februar-mars, og det vil løfte kapasiteten på vaksineringen i Norge dramatisk.
– I tillegg har man Johnson & Johnson-vaksinen. Det som kjennetegner de to vaksinene er at det er mer tradisjonelle vaksiner med mye større produksjonskapasitet. Det er de vi er avhengig av for å komme langt i vaksineringen, og de er mye viktigere enn å se på hvor langt man har kommet de første to ukene av året, slår Olsen fast.
Gunnar Stavrum: Koronavaksinen må gis til dem som trenger den mest - resten kan vente
– Gjør ikke noe overilt
Felles for de to vaksinene er at de bygger på en annen type vaksineteknologi, viral vektor. Der bruker man et forkjølelsesvirus som tilføres den karakteristiske «spiken» fra koronaviruset. Viruset kan ikke formere seg i kroppen og det er ufarlig for mennesker. Johnson & Johnson-vaksinen skiller seg fra de øvrige ved at den bare krever en enkelt vaksinedose for å fungere godt.
Les også: Dette er langtidsvirkningene for covid-19-pasienter
Olsen er optimistisk både for den norske økonomien, og for menneskene i risikogruppen: – Norge legger vekt på at dette skal skje i trygge rammer. Vi bruker heller en uke eller tre ekstra for å få vaksinert befolkningen enn å helle rushe og gjøre noe overilt. Jeg tror det er en viktig strategi, avslutter Olsen.