Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det bygges ut over en lav sko, det ser vi nesten hver dag. Når jeg ser meg rundt i Oslo og omegn, opplever jeg at det er fritt frem, og det gjelder uansett om bygget er høyt eller lavt, grått eller sort. Nye boliger og næringsbygg popper opp, og det virker å være fullstendig frislipp når våre plan- og bygningsmyndigheter forvalter dyrebar natur og miljø.
Ta for eksempel det gamle, klassiske villastrøket Bekkelaget Holtet.
Det bestod i utgangspunktet av eldre embedsmannsvillaer fra forrige århundre, og spredt villabebyggelse. Området nå er fullstendig fortettet med sjelløse og kalde OBOS-blokker over en lav sko. Det er ikke en eplehage igjen, ikke skoleplasser og trafikken er et mareritt.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Når byer blir for reine
Ensidige og triste bygg
Midt blant Oslos ærverdige og majestetiske Freja sjokoladefabrikk er det ikke bare i Københavngata, men også i Seilduksgata og på Johan Throne Holts plass på Rodeløkka, poppet opp ensidige og triste leilighetsbygg som har fint lite med teglsteinsbygningen til Freja å gjøre.
Strandsonen til Oslo er drept av Barcode, Tjuvholmen, Sørenga. I forhold til antall løpemeter vann tilbyr byplanen svært få tilgjengelige områder til sjøen, om du ikke skal gjøre brukt av saunaene, eller bade som sild i tønne fra de små badebryggene.
For ikke å nevne de kjedelige, grå boligblokkene i Darres gate oppført langs Akerelven, som har fullstendig fjernet tilgangen til Oslos gamle livsåre. Det er bare snakk om å ha nødvendig kapital og god dialog med politikerne.
Vil bygge boligblokk på seks etasjer bak Olympen
Det vi blir utsatt for, er bare trist
Alt dette gjør meg frustrert, oppgitt og litt rasende. På vegne av en oppdragsgiver sendte jeg inn en søknad om et påbygg på et hus i Ekebergveien, oppført i 1947.
Oppdragsgiver vil bygge inn et allerede eksisterende overbygd inngangsparti, for å få mer garderobeplass og gangtoalett. Søknaden ble møtt med: «Innbyggingen av inngangspartiet er plassert nærmere enn 15 meter fra (...) Birger Olivers vei, og tiltaket er derfor også avhengig av dispensasjon fra avstandskravet mot vei i vegloven § 29, som er en integrert del av reguleringsplanen.»
Det plan- og bygningsetaten ikke nevner er at huset ble bygget før den omtalte veien ble anlagt, og at Birger Olivers vei ikke er en riksveg, som loven strengt tatt omhandler. Derfor er det rett og slett uholdbart å kreve at oppdragsgiver må betale ekstra for en dispensasjonssøknad for et mikroskopisk tilbygg.
Det er frustrerende at enkeltpersoner, som ønsker å gjøre en liten endring på et hus, møter et gigantisk byråkrati. Et byråkrati som tar igjen for den smerten det føler når det må gi opp overfor store aktører.
Hippier og kommunister reddet nabolaget. Nå vil alle bo her: – Jeg skal bo her til jeg dør
Forstår du hva det fører til i praksis?
Vi har faktisk en plan- og bygningslov. Det vi daglig blir utsatt for, er bare trist. Hvis noen hadde håndhevet lovverket, burde det ikke være mulig å gjennomføre det vi ser rundt oss. Plan- og bygningsloven er den viktigste loven vi har for å ta vare på arealene der vi bor.
Arealbruken styres i for stor grad av private planforslag, med ønske om maksimal utnyttelse og lønnsomhet. Det er en kjensgjerning at ni av ti reguleringsplaner er initiert av private aktører. Det er de samme private utbyggerne og private eiendomsutviklere som har ansvar for å utrede nye reguleringsplaner for de områdene der de ønsker å bygge.
Holmlia er verken «svenske tilstander» eller «alt er fint og flott»
Utredningene gjennomføres av innleide konsulenter. Båndet mellom konsulentene og utbyggerne er altfor tette. Konsulentene har ikke har noe ansvar for resultatet. Ansvaret sitter ene og alene hos forvaltningen. Forstår du hva det fører til i praksis?
I klartekst betyr det at reguleringsplanene blir tilpasset store deler av utbyggers ønsker.
Det er urovekkende at planmyndighetene, i tett samarbeid med politikerne, er årsaken til cowboy-tilstandene som råder her i landet. I tillegg kvier altfor mange av våre folkevalgte seg for å si nei til utbyggere.
I år ønsker jeg meg i julegave at forvaltningen får anledning til å bruke skjønn der alt annet virker hinsides. Når det gjelder de store utbyggerne fremstår det som om det ikke finnes regler i det hele tatt.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Sjelløse kasser vinner igjen
Innsiden av kaninburene er og blir en katastrofe
Disse områdene i Oslo gjør folk lykkeligst