– I dag foreslår vi at rusreformen skal fremmes på nytt. Vi er fem partier fra ulike sider av det politiske spektrumet, som sier klart fra om at rusreformen er for viktig til å legges i skuffen, sier Venstres leder og medforslagsstiller Guri Melby.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stanset den borgerlige regjeringens forslag til rusreform tidligere i år.

Rusreformen, der målet er å avkriminalisere bruk og besittelse av små mengder narkotika og sørge for at narkotikabruk først og fremst møtes med helsehjelp, var regjeringens største sosialpolitiske satsing i den siste stortingsperioden.

Nå håper Høyre, Venstre, Rødt, MDG og SV at den brede alliansen skal gi nytt håp for reformen.

– På toppen for overdosedødsfall

Helsepolitisk talsperson og medforslagsstiller, Kristoffer Robin Haug fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge ligger på toppen av statistikken for overdosedødsfall.

– I fjor var tallene de høyeste på 20 år. 324 mennesker mistet livet på denne måten i fjor. Hver og en av disse er et bevis på at dagens ruspolitikk ikke fungerer. Det er på tide å redde liv og gi mennesker verdigheten tilbake, og det gjør vi med en rusreform, sier Haug.

Stortingsrepresentant og ruspolitisk talsperson fra Høyre, Sandra Bruflot, mener et stort kunnskapsgrunnlag tilsier at straff skader mennesker med rusproblemer.

– Rusreformutvalget leverte en 419 sider lang rapport basert på internasjonal forskning, som konkluderte med at straff ikke fører til et bedre liv for rusbrukere, men økt stigma. Også FN har anbefalt avkriminalisering. Det er på tide at vi lytter til fakta, sier Bruflot.

Fakta om regjeringens rusreform

  • Rusreformen ble lagt frem av Solberg-regjeringen 19. februar 2021.
  • Reformen innebar at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skulle være straffbart.
  • Narkotika skal fortsatt være forbudt, og salg av narkotika skulle fortsatt være straffbart.
  • Et mindretall på Stortinget bestående av Venstre, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti stemte for rusreformen. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stemte imot, og forslaget gikk dermed ikke gjennom.

Kilde: Wikipedia

– Flertall i befolkningen

– Det er flertall i befolkningen for å gjennomføre en rusreform som vil gjøre det lettere å få hjelp i stedet for straff for dem som trenger det. Her har det skjedd en stor holdningsendring de siste tiårene. Også domstolene er i ferd med å endre praksis når det kommer til straff for, bruk og besittelse av mindre rusdoser, sier helsepolitisk talsperson i SV, Marian Hussein.

– Rusreformen er en av vår tids viktigste sosiale reformer. Ved å snu om på det grunnleggende prinsippet i ruspolitikken og gå fra straff til hjelp for de som sliter med rusproblemer, kan vi redde mange liv, sier stortingsrepresentant Seher Aydar fra Rødt.

– Bredden viser noe viktig

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), mener bredden bak forslaget viser noe viktig, og at det haster med å få innført en rusreform.

– Vi trenger en kunnskapsbasert og human narkotikapolitikk for å få en løsning på de største utfordringene. Straff forebygger ikke rus, men støter folk inn i et skadelig utenforskap. Dette er grundig dokumentert.

– Avkriminalisering støttes av alle de store brukerorganisasjonene og anbefales av Verdens helseorganisasjon og FNs høykommissær for menneskerettigheter, avslutter han.

Avventer

Mens Høyre, Venstre, Rødt, MDG og SV foreslår hjelp fremfor straff for alle brukere, har Ap og Sp gått inn for å utrede et forslag hvor det er kun «rusmisbrukere» som skal få hjelp fremfor straff.

Til VG sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Cecilie Myrseth at de er avventende til det nye forslaget:

– Det er tydelig nedfelt i regjeringserklæringen at Ap og Sp vil gjennomføre en rusreform med fokus på forebygging og ettervern. Utover det må vi selvsagt se forslaget før vi kan uttale oss ytterligere, skriver Myrseth i en SMS til avisen.