Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Første sjokkmåling i Oslo er allerede et faktum. Er den begredelige situasjonen som er avslørt ved helsehusene, blant annet i Avisa Oslo, hovedforklaringen på at Raymond Johansens rødgrønne flertall er borte?
Alle er i familie med eller kjenner noen som er gamle og syke. Eller som kommer til å bli det snart. Kjære som er helt eller delvis avhengige av hjelp fra et sykehjem, et helsehus, hjemmetjenesten – eller et sykehus - for å kunne leve et trygt, meningsfylt og verdig liv.
Vil ikke være til bry
Jeg er bare en av sikkert titusener i Oslo som har folk rundt seg som har kommet til det stadiet i livet der man ikke lenger greier å gjøre alt selv. Og ikke sjelden er det snakk om folk som hadde nettopp det som en stor del av sin væremåte og vane, å fikse tingene på egen hånd, på sin måte, uten å være til bry. Ikke minst det siste.
Første gang jeg gikk inn på et helsehus, som skjedde først for et år siden, ble jeg målløs. Det var som å se et nybygd hotell, både på ut- og innsiden. Du verden, tenkte jeg, dette visste jeg ikke. Hvilket velfungerende velferdssamfunn har vi ikke her i Norge! Enkeltrommene var store, alt av senger og baderom og regulerbare lenestoler var tilsynelatende av siste sykehusmote.
Men allerede da man dro hjem etter første sykebesøk meldte uroen seg: Hvor var alle de ansatte? Og hvorfor var svarene de ga på våre spørsmål så uklare? Det var noe som ikke stemte.
Det skulle vise seg å være en mistanke det var grunnlag for.
Lite om noe er meg fjernere enn å bagatellisere hvordan strømkrisen rammer husholdningene. Den er dypt alvorlig. Samtidig kan den til en viss grad avbøtes med strømstøtte. De fleste kan senke forbruket noe og ellers prioritere annerledes i sin privatøkonomi slik at man kan betale regningen. Og tross alt handler strømkrisen først og fremst om penger.
Prisøkningene på mat og andre varer er også dramatisk for mange, men er i sin karakter litt lik strømkrisen. Og bare de siste dagene har oppsigelsene strømmet inn fra flere store virksomheter. Praktisk talt hele bakgrunnen for denne miseren er en viss krig.
Liv og død
For de som er avhengig av eldreomsorgen og deres pårørende er bildet annerledes, mer prekært.
Krisen i eldreomsorgen handler om liv og død – her og nå.
Summen av krisen i eldreomsorgen og priser ute av kontroll er en giftig politisk cocktail.
Særlig det siste halvåret har det, takket være en rekke avsløringer blant annet i denne avisen, sneket seg inn en ny og stadig sterkere usikkerhet:
Har eldreomsorgen i Oslo kurs mot kollaps?
Det er spørsmålet.
Og svarene er alt annet enn oppløftende, i hvert fall for de som har gått rundt med et optimistisk syn på fremtiden i eldreomsorgen her i byen. Jo da, byrådet har sørget for en lynkjapp ekstrabevilgning til Ullern helsehus på 3,8 millioner. I tillegg har Robert Steen bestilt en «ekstern gjennomgang» av helsehusene.
Jeg fornemmer likevel at de følgende uttalelsene bærer litt preg av resignasjon:
– Svaret er at man må forsterke helsehusene, eller at man må stoppe utskrivningen av pasientene på sykehus på et så tidlig stadium som det de gjør, sier helsebyråd Robert Steen (Ap).
– Vi har kommet dit fordi vi har sykere pasienter, uten at tjenesten har økt noe særlig i omfang, sier Helge Jagmann, sjefen for Sykehjemsetaten.
– Det er ikke sikkert vi kan levere optimale tjenester, men vi skal levere forsvarlige tjenester. Det gapet er ganske stort. Det må man begynne å snakke om, sier sosial- og eldreombudet i Oslo, Anna Ryymin.
– Vi må ta mer ansvar
– Vi må ta mer ansvar for egen alderdom, sier helseministeren.
Saksfeltene eldreomsorg og sykehusøkonomi, som til en viss grad også henger sammen, tror jeg er dårlig for nattesøvnen til byrådsleder Raymond Johansen og helsebyråd Robert Steen allerede, men mye tyder på at det vil bli verre i månedene vi skal gjennom før valget 11. september. Det er også grunn til å anta at også statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Ingvild Kjerkol sliter med ekstra trøtte om morgener for tiden.
Forrige kommentar jeg skrev om dette temaet her i avisen, for et par uker siden, hadde denne tittelen: «Krisen ved helsehusene er et minefelt for Ap»:
Onsdag publiserte Nettavisen en rykende fersk meningsmåling for Oslo som gir borgerlig flertall, noe som knapt nok har skjedd siden Raymond Johansens koalisjon tok over makten etter valget i 2015.
Høyre, Venstre, Frp og KrF ville fått 32 av 59 mandater i bystyret hvis dette ble valgresultatet. Nå er dette bare én måling, så det blir spennende å se om den neste bekrefter denne tendensen.
Mest oppsiktsvekkende er det at Høyre kan notere hele 36,2 prosent, som er én promille over partiets rekordresultat fra 2011. Ap får 15,9 prosent – en halvering fra valget i 2015 på 32 prosent. I målingen er feilmarginen på Høyre satt til 2,9 prosentpoeng, og 2,2 på Ap, så det må vi ha med oss.
Jeg har ikke grunnlag for å konkludere med at Høyres framgang og Aps tilbakegang alene kan forklares med krisen i eldreomsorgen, men jeg tror det er overveiende sannsynlig at dette spiller inn på oppslutningen om disse to partiene.
– Den store saken
– For oss er dette den store saken. Folk skal slippe å gå med en klump i magen fordi eldreomsorgen ikke er god nok, sa Høyres ordførerkandidat Anne Lindboe i et intervju med Avisa Oslo tirsdag morgen.
Samtidig sa Lindboe at et eventuelt Høyre-ledet byråd etter høstens valg skal bruke «betydelig mer penger» enn dagens byråd.
Dette er svært friske toner fra et parti som også har programfestet å fjerne den kommunale eiendomsskatten i Oslo. Det blir uhyre spennende å følge hvordan Høyre har tenkt å få til dette i praksis. Noen svært gode og overbevisende regnestykker bør helst ligge klare til valgkampen.
Uansett, Høyre fremstår mer offensive i eldreomsorgen enn Ap om dagen. De utstråler selvtillit. På tirsdag innkalte partiet til og med til en pressebrifing på Høyres hus. Til stede foruten Lindboe var også byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg og helsepolitisk talsperson i bystyret, Hassan Nawaz.
Der la de fram blant annet fram et forslag til en alternativ modell for hvordan byens fire helsehus kan se ut. De ser for seg at helsehus 1 og 2 skal være for korttids- og rehabiliteringsplasser. Helsehus 3 skal være for avlastningsopphold og rullerende opphold, mens helsehus 4 skal være for pleie- og omsorg, herunder lindrende palliativ behandling.
Jeg har ikke faglig kompetanse til å vurdere hvorvidt dette er veien å gå, men vil gi Høyre ros for å jobbe seriøst med helsehusene.
Mistillit?
Høyre og Venstre rasler dessuten med mistillitssabelen mot byråd Robert Steen.
Jeg tror heller ikke det hjelper på tryggheten at ABC-klinikken på Ullevål legges ned som følge Oslo universitetssykehus (OUS) er pålagt av Regjeringen å kutte ned på behandlingstilbudet, til tross for flere budsjettøkninger og ekstraordinære bevilgninger til sykehusene. Russlands krig gjør det også dyrere å drive sykehus.
Jeg tror politikerne i byrådet – men også i regjeringen – har dårlig tid hvis de skal komme på offensiven. Det er ikke lenge til valgdagen 11. september.
Den nye utryggheten kan være i ferd med å sette seg.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
I den oversvømte dusjen med blodig vann til knærne, tenkte jeg: - Vi mødre fortjener bedre
Krisen ved helsehusene er et minefelt for Ap
Ap har pådratt seg betennelse i balansenerven mellom by og land
