– Etter hvert er vi nødt til å se på hva dette betyr for vårt lokalmiljø som helhet, ikke bare smittetall og innleggelser. Det blir for snevert, sier Venstre-leder Guri Melby til Avisa Oslo.
Siden onsdag 15. desember har alle landets barne- og ungdomsskoler og barnehager blitt drevet på gult nivå, videregående skoler på rødt nivå, samtidig som det har vært full skjenkestopp i hele landet.
Dette får forskjellige konsekvenser for forskjellige kommuner, mener Melby, som sitter på Oslo-benken i Stortinget.
– Jo lenger disse tiltakene virker, jo mer inngripende er det. Kommuner som Oslo bør kunne si at ja, det er høy smitte, men vi kan ikke ha det sånn her lenger.
Hun understreker at det kan være riktig med nasjonale tiltak i situasjoner der det haster å få stanset smittespredningen, sånn som da omikron-varianten ble påvist i Norge, men at dette må være unntaket, snarere enn regelen.
– Vi må ha tillit til at kommunene greier å håndtere dette, det har de vist gjennom pandemien at de får til.
Helsebyråden om 2022: – Jeg er en grunnleggende optimist
Forskjellige konsekvenser
– I en by som Oslo så er utelivet, restaurantlivet og kulturlivet en mye større del av vår infrastruktur. Det er der vi møtes. Vi bor i mindre leiligheter og møtes ikke like mye hjemme hos hverandre.
Hun mener altså at full skjenkestopp går hardere utover Oslos befolkning enn mange andre steder, og at Oslo derfor selv må få vurdere hvilke tiltak som er for inngripende.
– Lokalpolitikere er bedre rustet til å ta en helhetsbeslutning for hvordan man håndterer problemene i sin enkelte kommune.
Samtidig mener hun at man ser lignende ulikheter i hvordan andre tiltak rammer andre steder.
– I mange kommuner tester man 1.000 stykker på skolene, også er én person smittet. Det virker veldig voldsomt at disse skolene skal ha rødt nivå. Her mener vi man kan ha lokale forskjeller, og kun bruke rødt nivå der smittetrykket er høyt.
Oslo har passert 100.000 koronasmittede
- Vanskelig å rettferdiggjøre
Hun trekker frem at Oslo har hatt den aller tyngste tiltaksbyrden i landet gjennom pandemien, og sikter blant annet til at hele byen var så å si totalt nedstengt i over et halvt år i fjor vinter. Dette kan få større konsekvenser enn smittesituasjonen i seg selv, mener hun.
– Jeg mener det er et usunnhetstegn at vi har såpass strenge nasjonale tiltak over lengre tid. Det er ganske logisk å innføre når man er nødt til å handle raskt, men i den fasen vi går inn i nå, der vi har mer informasjon om varianten og stadig flere har fått tredje dose, skal det være høy terskel for å ha nasjonale tiltak, sier Venstre-leder Guri Melby til Avisa Oslo.
Melby mener det er lite som forsvarer felles tiltak for hele landet per nå, og ber om at ansvaret for de mest inngripende tiltakene overføres til kommunene.
– Jeg synes det er vanskelig å rettferdiggjøre videre tiltak av denne graden, gitt den informasjonen vi har nå. Regjeringen sitter tettere på dette, så det kan hende de vet noe vi ikke vet, men da må de i så fall dele denne informasjonen om de har tenkt å videreføre dagens tiltak, sier hun.
Dagens nasjonale tiltak gjelder i første omgang til 14. januar. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Børhkholt, uttalte til Avisa Oslo mandag at regjeringen vil gjøre en ny vurdering av tiltakene innen den tid.
Krever diskusjon om grønt lys for øl til maten: – All grunn til å stole på utestedene
Stoltenberg og andre FHI-topper truet: FHI har anmeldt flere direkte trusler om vold og drap
