Verste nabolaget i Oslo, ifølge forskere: Vi ga slipp på drømmeleiligheten for å komme oss vekk

Bolig- og byutvikling engasjerer, og den mest leste artikkelen blant AOs abonnenter i 2023 var denne: Hans Erik bor i nabolaget der forskerne mener det er verst å bo. Se hele listen.

Flyttet fra Løren til Hasle

I en større vitenskapelig undersøkelse basert på funn som er publisert i tidsskriftet Science of the Total Environment kom det fram at det var akkurat det nabolaget vi hadde flyttet fra som var verst i Oslo med tanke på bynatur.

Forsker Zander Venter i Norsk institutt for naturforskning (NINA) fortalte til AO at Løren hadde den verste kombinasjonen av luftforurensning, varme og mangel på blågrønt område (mangel på vegetasjon, samt lengst avstand til fjord, elv, bekk eller vann).

Men det var ikke luftforurensingen som gjorde at vår familie bare ble boende på Løren i et par år. I så fall hadde vi vel strengt tatt flyttet lengre enn en snau kilometer til Hasle, som attpåtil viste seg å være nest verst på listen fra NINA-forskerne.

Det var noe mer som gjorde at det vi trodde var vår drømmeleilighet ganske fort viste seg å være et sted vi ville flytte fra.

Les også

Hans Erik bor i nabolaget der forskerne mener det er verst å bo. Se hele listen

Bebyggelsen til en drabantby

I en annen av årets mest populære AO-artikler fikk jeg ytterligere svar: Arkitekten designet Løren som Løkka for å bevise én ting.

Løren er blitt det boligområdet arkitekturkritikere elsker å hate, og Kurt Singstad, arkitekt og partner i Mad arkitekter, ville bevise én ting: At det ville vært mulig å få plass til like mange boliger på Løren med lavere blokker og kvartalsbebyggelse lik den på Løkka i stedet for drabantbypreget som ble valgt.

– Poenget mitt er ikke å si at det er noe galt med Løren, men på et tidspunkt i utviklingen virket det som at vi hadde glemt hvordan man bygger en god by, sa Singstad til AO.

Utbyggingen har gitt byen sårt tiltrengte boliger i en forrykende fart. Løren har gått fra å ha litt over 1.000 innbyggere i 2003 til å være Oslos raskest voksende bydel med snart 12.000 innbyggere 20 år senere. Samtidig er det blitt et område som oppleves både tettere og trangere enn Løkka.

– Det handler om at Løren har bebyggelsen til en drabantby. Og selve prinsippet med en frittstående blokk er at du skal ha lys og luft rundt hele blokka. Når du bygger masse frittstående blokker tett i tett vil du få vilkårlige rom uten hensikt eller kvalitet, ifølge Singstad.

Grünerløkka er derimot bygget i kvartaler som gir bedre gaterom og triveligere uteoppholdsarealer inne mellom blokkene.

Markedsstyrt byutvikling

Singstad sa at den enorme utbyggingen av Løren i stor grad var basert på markedsanalyser:

– Øverst på lista av det folk ønsker seg er stor balkong, effektiv planløsning, sol og utsikt. Nesten nederst havner fellesarealer og fasade. Disse prioriteringene gjenspeiles veldig på Løren.

– Til syvende og sist kan du si at i en markedsstyrt byutvikling er det boligkjøperen som har skylda. For boligkjøperne vet hva en god bolig skal inneholde, men ikke nødvendigvis hva som skaper et godt nabolag eller en god bydel, forklarte han.

Akkurat sånn var det for oss, tenkte jeg. Den større leiligheten fikk oss til å flytte dit. Området fikk oss til å flytte vekk igjen to år senere.

Hjalp meg til å forstå mer

Når venner og kjente har lurt på hvorfor vi byttet ut den store leiligheten med en vesentlig mindre, har det vært litt vanskelig å forklare. AO-intervjuet med Singstad hjalp meg til å forstå mer.

Dermed kunne jeg sette ord på hva det var som hadde skjedd med trivselen vår, hvordan vi opplevde at vi kunne puste bedre på færre kvadrat. Vi ble rett og slett gladere av å komme oss vekk.

Plutselig skjønte jeg forskjellen mellom slik vi hadde det på Løren og slik vi har det nå i det hyggelige kvartalet vårt. Vi flyttet til Løren fra et sammensveiset nabolag i Lille Tøyen hageby. Vi kom fra en bakgård der det alltid var mennesker og liv, og det er et lignende nabolag, bare i ei moderne blokk, vi nå har flyttet tilbake til.

Vi bor i et kvartal, med en bakgård full av liv og et lite parkdrag som går som en vei forbi kvartalene foran blokka.

På Løren opplevde jeg i stedet uterommene mer som områder vi beveget oss over eller rundt, men der ingen egentlig ledet noen vei eller tilhørte oss.

Det var uklart hvem som var våre naboer, og utendørs manglet vi vår lille definerte del av verden.

På Løren var nabolaget i praksis begrenset til leiligheten vår. Der vi bor nå, er nabolaget noe mye mer.

Les også

Arkitekten designet Løren som Løkka for å bevise én ting

Mangel på tilbud til barn og unge

Jeg ble rett og slett litt klokere og fikk større forståelse for våre egne boligvalg av å lese artiklene om bolig- og byutvikling i Avisa Oslo. Samtidig gjør det meg bekymret at Oslo er bygget ut så raskt og tilsynelatende uten å ta hensyn til bomiljøene for oss som skal bo der. De siste månedene har AO satt søkelys på en rekke konsekvenser av at det klemmes inn flest mulig boliger, men ikke legges like godt til rette for den nødvendige infrastrukturen som kraftig voksende bydeler trenger.

Utbyggingen av skoler, idrettsanlegg, utearealer og fritidsmuligheter for barna har ikke fulgt samme tempo som boligbyggingen. Etterslepet er enormt og de negative konsekvensene av nye drabantbyer kan bli store om ti-tjue år.

Vi har skrevet om urolige foreldre i Hasle-Løren som advarte mot sprengt kapasitet i Oslos mestvoksende nabolag. Selv har jeg fortalt om hvordan det er å være pappatrener på Hasle og Ensjø, der fotballøkka er borte og nye blokker har tatt over.

Parallelt med dette har AO fortalt om skremte foreldre som opplever et tøffere miljø rundt skolegårdene i flere av de samme nabolagene. Det er rapportert om narkotikasalg og at barn er blitt presset og truet for penger.

Nabolaget ingen vil flytte fra

Heldigvis finnes det også mange lyspunkter.

Man skal ikke dra langt fra Løren før man finner Rodeløkka som oppleves som en oase midt i storbyen: Hippier og kommunister reddet nabolaget. Nå vil alle bo her: – Jeg skal bo her til jeg dør.

Og selv går jeg ofte de få hundre meterne fra Hasle til Kampen, nabolaget ingen vil flytte fra: – Bygda midt i byen.

Alt dette innholdet er blant sakene som har engasjert tusenvis av Avisa Oslo-abonnenter i 2023.

Jeg kan love at vi også i 2024 skal fortsette jobben med å vise både hva som fungerer og hva som kan bli bedre i byen vår. Oslo trenger ei lokalavis som følger med, holder politikerne i ørene, som forteller historiene fra byen og som gjør oss litt klokere.

God lesing og godt nytt år!

Les også

Bli med til nabolaget ingen vil flytte fra: – Bygda midt i byen

Les også

Hippier og kommunister reddet nabolaget. Nå vil alle bo her: – Jeg skal bo her til jeg dør

Les også

Urolige foreldre sier ifra: Sprengt kapasitet i Oslos mestvoksende nabolag

Les også

Barn blir truet i skolegårdene – politiet har igangsatt etterforskning