Jeg bor på Furuset, helt øst i Groruddalen. Når jeg går til t-banen en tilfeldig fredag, er det nokså sannsynlig at det vil stå opptil flere politibetjenter der. Hadde jeg derimot tatt banen til et hvilket som helst sted på Oslo vest, kan jeg med stor sikkerhet si at politiet ikke hadde stått der og ventet.

At politiet er noen steder mer enn andre kan lett forsvares, særlig i områder med økt forekomst av vold og gjengkriminalitet. Det er helt åpenbart. Jeg er likevel bekymra for at dette, sammen med en rekke andre faktorer, fører til at folk på østkanten har større sjanse for å havne i utenforskap - spesielt i møte med ruspolitikken regjeringen fører.

Godt dokumentert

Det er flere på vestkanten enn østkanten som røyker cannabis. Samtidig er det tre ganger så mange på østkanten som på vestkanten som blir tatt. Politiets ulike behandling av ruskriminalitet er godt dokumentert. Å være ung med minoritetsbakgrunn er i seg selv nok for at sjansen for å bli stoppet av politiet øker.

Uheldige stereotypier og profilering er en del av dette bildet, og bidrar til å svekke tilliten mellom myndighetene og det som ofte kan være sårbar ungdom.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Mer debatt:

Venner fra Amsterdam får sjokk av å se Oslos åpne rusmiljø

Jeg husker ennå den fæle dama si: «Hva har'a fått i seg?»

Tillit til autoriteter

Vest i byen bor en større andel folk i trygge eneboliger. De har oftere tilgang på fritidsboliger der de kan røyke cannabis i fred. På østkanten bor flere trangt i leiligheter, som betyr at de som røyker må gå ut.

Når de da røyker i offentligheten øker sjansen for å bli tatt av politiet. Det betyr i praksis at de som allerede ikke har gode forhold hjemme har økt sjanse for å straffes, når de ikke finner andre måter å takle hjemmesituasjonen på enn med rusmidler.

Når politiet behandler folk forskjellig, og vi i tillegg har vet at deler av politiet til tider har opptrådt som politiske aktivister, er det mye som ligger til rette for å miste tillit til autoriteter. Det er de som trenger denne tilliten aller mest: Til å fullføre skolen, samtaler med en trygg voksenperson, eller muligheten til å ringe politiet hvis noe oppstår.

Tilliten til politiet på Oslo øst vil styrkes dersom vi avkriminaliserer eller legaliserer rusmidler som cannabis. Dette betyr på ingen måte at voksne ikke skal bry seg eller ta tak i sårbar ungdom som bruker rusmidler. Det betyr at vi skal møte denne ungdommen med hjelp og omsorg fremfor trussel om straff, og i mange tilfeller faktisk straff.

Bedre sosialpolitikk og fritidsaktiviteter er gode virkemidler for å forhindre utenforskap. Straff i ruspolitikken er det et dårlig virkemiddel, også på Oslo øst.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

«Ikke lyv og skap falske bilder i salgsprospektet»

Les også

«Jeg vil hjem», sa en rusavhengig mann og brast i gråt