Min drøm om Damplassen handler om hva et nabolag skal være og følger i fotsporene til kampen for Kampen og andre byutviklingsprosjekter. Det er selvsagt forståelig å bli forarget når tiltak man ikke synes gir mening nærmest prakkes på en - plutselig og uventet.

Men den type offentlighet som har preget debatten hos oss, legger en demper for engasjementet, kompetansen og kreativiteten som vi trenger for å skape nabolag og samfunn for vår tid.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Hardt og hatsk

«Sorry, du vil bare ha hest og kjærre», «dusteprosjekt!», «din jævla dust». Den saklige debatten i forbindelse med at en gruppe beboere fikk tilslag hos Oslo kommune for å prøvestenge Damplassen for gjennomkjøring i en måned, har vært drevet av sterke følelser.

Vi har opplevd et folkemøte som fra mitt ståsted fortonet seg som et møte med selveste kommentarfeltet IRL, det har vært kok på sosiale medier, og jeg har mottatt hatske meldinger i innboks. Debatten foregår på flere flater, ofte saklig men like ofte ikke, og nå slenger Kjetil Rolness seg på for å spre tendensiøs og uetterrettelige påstander til sine følgere.

Jeg tåler dette fint. For jeg vet at det finnes nok av gode, faglig forankra grunner til å teste én måned med mindre bilkjøring på Damplassen. Et argument, som blant annet økonom Kalle Moen understreker, er viktigheten av å teste for å skaffe god data.

Et annet argument er at trafikk bør gå ut og inn av nabolag, ikke gjennom.

Videre er det helt riktig at tiltaket å prøvestenge burde vært bedre planlagt, med bredere involvering. Jeg beklager på det sterkeste at vi ikke fikk til dette, og vi avblåser som kjent testen av denne grunn. Vi får se om vi går tilbake til tegnebrettet og gir forsøket en ny giv, med bedre tid til planlegging og involvering.

Et nabolag med fester og eventyrstunder

For jeg ser fortsatt for meg nabolag der kreativiteten og kunnskapen til beboerne kommer nabolaget til gode. Der arkitekten bidrar med visjoner og tegninger. Der bedriftseieren blir med å finne ut hvordan barn kan leke fritt og trygt, samtidig som bedriften kan blomstre. Jeg ser for meg et nabolag der beboere lager fester og eventyrstunder for hverandre og der skole, næringsliv og foreninger tenker nabolag.

Jeg ser for meg et nabolag der en oppfinnsom og imøtekommende kommune stiller opp med ressurser, som gjør at gode ideer kan testes ut.

Jeg ser for meg et nabolag der nye og gamle beboere sammen engasjerer seg for å ta vare på de spesielle og meningsbærende arkitektoniske elementene som karakteriserer nabolaget, samtidig som vi fornyer oss i møtet med vår tids monumentale milløutfordringer. Jeg ser for meg et naturehood der vi slipper mer natur opp fra asfalten, at nabolaget oppleves litt mer som en skog, et velbalansert samspill. Naturen er vår viktigste allierte i møte med et varmere og våtere klima.

Farvel til bruk og kast

Jeg ser for meg et nabolag der vi sier farvel til bruk- og kastøkonomien, og der vi orienterer oss mot funksjon heller enn eierskap, nå som markedet er i ferd med å gjøre dette både enkelt og bærekraftig. Jeg ser for meg at vi i takt med bedre bildelingsordninger og stadig bedre og forhåpentligvis billigere kollektivløsninger la biler oppfylle sin vakre dyd: å frakte noen dit de vil, når andre alternativer er vanskelig. Der trafikken går inn og ut, men ikke gjennom.

Drømmen om Damplass lever! Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Even Nord Rydningen er kampanjerådgiver i Oslo MDG. Her skriver han som initiativtaker og beboer i Ullevål Hageby.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Arbeiderpartiet velger blå side i bydelen. Vi er dypt skuffet

Les også

Over 60 prosent er satt av til bilen. Hva skjedde med torglivet?

Les også

Hvem skal betale for bilene som støver ned på en parkeringsplass?