Jeg innrømmer at dette ikke er ordrett referert fra dokumentet politiet sendte meg, men betydningen av innholdet sier det jeg og mange vet: Politiet kan ikke prioritere oss og vår sikkerhet.

Med «oss», så mener jeg alle kvinner som har følt seg utrygge på grunn av en uberegnelig, aggressiv og truende person som oppsøker, stalker og truer dem.

Jeg snakker om det altfor underdiskuterte temaet, vold i nære relasjoner. Om kvinner, som lenge etter at de har klart sitt livs bragd, nemlig å forlate en voldelig partner, fremdeles ikke kan leve i trygghet i byen de bor i.

Vi vet at én av tre kvinner i verden opplever vold i livet, så du kjenner garantert noen i din nære omgangskrets. Ja, menn opplever også vold, men statistikkene og rettsvesenet renner over av kvinner som er utsatt.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

De ser knapt på saken

Å gå trygt i min egen by, byen jeg er vokst opp i, er ingen selvfølge.

For ubehagelige møter kan skje. Det har skjedd. Og det har skjedd i sårbare situasjoner. Der man må tenke fort, smart og komme seg vekk. Men for politiet som skal prioritere slike saker, er ikke opptrapping av vold over tid noe de ser, eller tar seriøst. De nedprioriterer, så hardt at de sier de tar drapsforsøk og knivstikking først.

Etter at de har klart sitt livs bragd, kan de fremdeles ikke leve i trygghet i byen de bor i.

Joda, jeg forstår det, at drap kommer først. Men de forstår ikke hvordan det påvirker oss og vår hverdag å ikke bli hørt.

De ser knapt på saken, henlegger før du har fått sagt «frykt», og ber deg ringe 112.

Så med mindre du blir knivstukket eller forsøkt drept av en uberegnelig person fra fortiden, må du finne deg i truende atferd og leve med å se deg over skulderen. Du kan få råd som å flytte, hvis han bor i samme by. Du kan høre at det «bare» er å ringe 112, men mange vet at i en farlig situasjon som plutselig oppstår, er det ikke alltid politiet rekker fram før det er for sent.

Så hva gjør vi?

Alle partnerdrap har vært varslet

Lærer oss å leve med det, den ytre, latente trusselen. Vissheten om at et tilfeldig møte kanskje ikke er så tilfeldig likevel, at aggresjon og uberegnelighet eskalerer på måter man ikke alltid forstår.

Før snakket jeg ikke om vold, for jeg hadde nok med å bearbeide egne traumer og ta vare på livet og de jeg har kjær. Men nå snakker jeg både til og sammen med kvinner som er i eller har vært i samme situasjon. Og de er mange.

Mange kvinner lever farlig når politiet nedprioriterer som de gjør.

Bare for å gjøre det helt klart, alle partnerdrap som har forekommet i Norge og i verden er såkalte «varslede drap». Det er skrevet en rapport med denne tittelen, som belyser at den mest brutale utgangen på livet etter å ha forlatt et voldelig forhold, kommer når en kvinne ved gjentatte anledninger har kontaktet politiet på grunn av at hun frykter for seg og sine barns trygghet.

Politiet har enten ikke tatt trusselen på alvor, eller de har gitt beskjed om at de har så mange andre enda mer alvorlige saker å håndtere.

«Henlagt på grunn av manglende kapasitet til å behandle saken nå». Selv om beviset er et tastetrykk unna.

Samtidig må vi leve uten navn på ringeklokka

Når over halvparten av alle saker henlegges uten en gang å bli etterforsket, eller blir vurdert nedprioritert fordi det finnes verre saker, så lever mange farlig.

Vold avler vold, og en person som har vært voldelig og som ikke har fått behandling, slutter ikke å være voldelig. Vi vet bare ikke når og i hvilken grad utbruddet kommer.

Imens er det kvinner og barn som skal leve i skjul, uten navn på ringeklokka, mest mulig anonymt, passe på å gå på steder der ikke han kan være, forutse, leve i alarmberedskap, håndtere nye traumer, bli re-traumatisert, håndtere uvissheten, fordi man ikke blir tatt på alvor.

Jeg synes det er en skam at jeg må argumentere for lenger besøksforbud enn noen knappe måneder, når politiet knapt ser på saken.

Forlengelse av denne kan vi kun få innvilget hvis siktede blir mer voldelig, var svaret fra politiet, forkledd bak paragrafer og tomme standardfraser.

Oslodebatten har lest korrespondansen mellom Huck og politiet. Les flere debattinnlegg på og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten.

Les også

Politisk korrekte feminister er ikke fienden

Les også

Takk for meg, helsevesenet. Jeg kommer aldri tilbake!

Les også

Norsk nok for de svina?

Les også

Pandemien vil blekne dersom retorikken mot uvaksinerte fortsetter