(Oslodebatten)

Bør de små en alen lange skjermes, eller bør vi voksne gå inn i dette ubehagelige temaet?

Er de «elitebarn»? Eller «ekspertbarn»? «Er de «sentraliseringsbarn»? «Kaffe Latte-barn» som er sønner og døtre av folk som sykler eller går til jobb i departementene? «Ikke nord for Sinsenkrysset-barn»?

Det eneste som synes sikkert, er hva barn i Oslo ikke er:

«Vanlige barn».

Eller «barn flest».

De bor vel andre steder enn her.

«Den vanskelige samtalen»

Jeg tror vi nå bare må innse at tiden er moden for å ta «den vanskelige samtalen» med arvingene.

Vi må snakke med barna om Senterpartiet.

Helt siden han ble valgt til partileder i 2014, har Trygve Slagsvold Vedum holdt en skarp retorisk front mot Oslo. Langt mer enn sine forgjengere i «distriktenes parti». Sannsynligvis var dette partiets viktigste suksessfaktor i den eventyrlige veksten partiet har opplevd under Vedum. Folk i distriktene, og særlig i nord, flokket seg rundt Senterpartiet.

Jeg skal ikke trette leserne med alle eksemplene, de er utallige, men før valget i fjor oppsummerte jeg partiets profil slik her i Avisa Oslo:

«Jeg ville aldri ha funnet på å hevde at Senterpartiet hater Oslo. Men Trygve Slagsvold Vedums folk lar sjelden sjansen gå fra seg til å vise fram sin monumentale mangel på kjærlighet til byen.

– Og så opplever folk at de som lever med utfordringene nært på kroppen, de har lite å si, mens de som da kan sykle på jobb i departementene her i Oslo, de har alt å si, sa Vedum i et intervju jeg hadde med ham i VG i januar 2019.

Les også

Frps Maria Zähler: Formuleringer jeg angrer dypt på, og oppriktig beklager

En egen logikk

Til Klassekampen i mai 2020 sa han om Oslo-eliten:

– Eliten har en egen logikk. Det er som det er ett regelsett hvis du er i rette kretser, har de riktige vennene, makt og penger, og et annet for vanlige folk.

Etter valgseieren i fjor høst – Sp fikk 13,5 prosent men hadde hatt målinger over 20 prosent – har Vedums parti i mindre grad snakket ned Oslo enn de gjorde i årene før.

Jeg tror rett og slett ikke at de har hatt tid.

Det har vært pendlerboligsaker, comeback for koronatiltak og strøm- og drivstoffpriser ute av kontroll siden Senterpartiet og Arbeiderpartiet flyttet inn i regjeringskontorene. Og som om det ikke var nok, den alvorligste utenrikspolitiske krisen i verden siden 2. verdenskrig.

Jeg har likevel hatt en mistanke om at Senterpartiet ikke hadde forandret seg helt.

Og mistanken ble bekreftet i et intervju VG hadde gjort med justisminister Emilie Enger Mehl på mandag kveld. Det handler om at regjeringen vil reversere den såkalte domstolsreformen.

– Høyre skaper en så fordummende debatt i denne saken, og snakker bare om fagfolk. Det er et sterkt behov i Norge for å lytte mer til vanlige folk, og mindre til ekspertene, sier Emilie Enger Mehl.

Domstolsreformen har meget sterk faglig støtte fra det store flertallet i justissektoren.

– I saken har det vært delte meninger i lang tid. Men så har en del sentralt plasserte toppledere i justissektoren uttalt seg om dette i mediene. Og en god del sterke fagmiljøer har en ledelse i Oslo, og vi kan ikke bare lytte til dem. Men så er det en del og advokater og tidligere sorenskrivere med andre meninger, som sitter utenfor Oslo, sa Mehl.

Synes jeg akkurat dette intervjuet er så ille?

Nei da.

Siden jeg ikke får slippe inn i eliten selv, og kjenner få, om noen, eksperter, på noe som helst, føler jeg meg ikke personlig truffet av justisminister Mehl.

Reaksjoner

Intervjuet har vakt reaksjoner, og mye av grunnen er nok at det ble en påminnelse om hvilken rolle Sp har spilt de senere år i norsk politisk debatt. Ikke by og land, hand i hand, men by og land, mann mot mann.

Selv om man kan grue seg, tror jeg det er riktig å snakke med barna om Senterpartiet. Det skylder vi dem. Vi må snakke rolig og behersket til dem om at eksperter og fagfolk kan være fine mennesker.

Da bør barna også få vite at denne ukens måling på TV2 viste at Senterpartiet nå er på 6,6 prosent. Vi må også fortelle dem at Jan Bøhler ikke kom inn på Stortinget.

Barn i Oslo har som kjent hjerter av gull. Det er med andre ord en viss risiko for at de kan synes synd på, eller kjenne omsorg for, Senterpartiet når de får høre hvor dårlig det går med dem.

Men her må hensynet til barna veie tyngst.

Les også

De vil bare ha oss vekk fra Grønland. Vekk fra akkurat der de bor

Les også

Parken er ikke lenger barnas. De rusavhengige har okkupert den

Les også

16 år gammel begynte jeg på ny skole, og skjønte hvor segregert Oslo er