Under andre verdenskrig hadde oldefar radioer på loftet, som han og andre i Ørsta lyttet til for å få med seg det nyeste av informasjon om krigen i Europa. Dette var ulovlig, og da tyskerne fant ut av det ble han sendt til Grini fangeleir. Han slapp heldigvis ut med livet i behold, men ett spørsmål har alltid preget meg om denne historien: Hvorfor gjorde han det, fullt bevisst over at han satt både seg selv og de rundt ham i fare?

Fordi han så på det som en plikt å hjelpe alt han kunne når et folk blir undertrykket og okkupert av et annet. Han maktet ikke å være en passiv tilskuer ovenfor noe han mente var urett.

På samme måte kan vi heller ikke være passive nå.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Vi kan ikke være like naive som de allierte var

Det er klare paralleller mellom situasjonen vi ser i Ukraina i dag, og situasjonen i Mellom-Europa på 1930-tallet. På den tiden rustet Tyskland opp militæret sitt, og okkuperte flere av nabolandene. De allierte endte omsider opp med å akseptere okkupasjonen mot løfter om fred, og at Tyskland ikke ville okkupere flere land.

Fredsavtalen ble brutt året etter den ble skrevet, og Tyskland fortsatte okkupasjonene sine. Vi kan ikke være så naive og passive som de allierte var.

De siste ukene har konflikten mellom Ukraina og Russland eskalert kraftig. Natt til torsdag begynte Russland en fullskala invasjon av landet, og i skrivende stund er hovedstaden Kiev omringet fra alle kanter.

Vladimir Putin har som mål å gjenetablere Russland som en supermakt, ved å gjenerobre tidligere sovjetiske land. Jeg er derfor overbevist om at Russland ikke kommer til å stoppe med Ukraina. Da er vi nødt til å forberede oss på å innføre enda strengere sanksjoner over lang tid.

Vi kan ikke glemme Ukraina som vi glemte Krim

To år etter Russland annekterte Krimhalvøya i 2014, begynte flere land som USA og Frankrike å diskutere å fjerne sanksjonene mot landet. Dette var fordi de mente sanksjonene rammet økonomien deres for hardt, og at de hadde hatt for lite effekt på Russland. Da Russland truet med å gå ut av Europarådet i 2017, gikk Torbjørn Jagland ut med å si at sanksjonene mot landet burde fjernes.

To år var alt det tok for folk å glemme hendelsen. Vi kan ikke glemme Ukraina på samme måte som vi glemte Krim.

Skal vi en gang for alle stoppe Russlands uakseptable ekspansjon, er vi nødt til å gjøre tre ting:

  • Vi må kutte handel med Russland. Skal vi ha noen mulighet til å stoppe en eskalering, er vi nødt til å straffe Russland på en slik måte at det virkelig skader økonomien deres. Ved å redusere handel og i større grad stenge dem ute fra vestlig økonomi, vil landets økonomi over tid svekkes kraftig. Man kan ikke føre krig uten penger, og en økonomisk kollaps vil dermed føre til en kollaps i den russiske krigsmaskinen.
  • Vi må videreføre sanksjonene helt til Russland trekker seg fra Ukraina og anerkjenner uavhengigheten deres igjen. Dersom sanksjonene skal ha noen effekt, er de nødt til å videreføres helt til vi oppnår det vi ønsker. At land som Frankrike og USA foreslo å fjerne sanksjonene i 2016, viser at mange land fortsatt er like naive som de allierte var på 30-tallet. Sanksjoner vil koste for begge sider. Det er vi i Vesten nødt til å forberede oss på. Hvis sanksjonene vi gjennomfører denne gangen ikke har nok effekt, må de trappes opp. Ikke fjernes.
  • Vi må aktivt støtte Ukraina og styrke båndene til land som Georgia og Moldova. Selv om Ukraina sikkert setter pris på varme tanker og bønner, er det i realiteten medisinsk hjelp og våpen som vinner krig. Det er fint at regjeringen nå har bestemt at Norge skal støtte Ukraina med våpen, men beslutningen burde ha kommet mye tidligere.

Vi må være som oldefaren min; fryktløse og prinsippfaste. De allierte aksepterte for mye av Tysklands ekspansjon. Hvis vi gjør det samme med Russland, risikerer vi en gjentakelse av historien. Da er det mulig vi får en ny verdenskrig. Det øyeblikket vi går med på Russlands premisser, er det øyeblikket vi taper.

Les også

Hva så om vestlige ledere fordømmer?

Les også

«Spokoynoy nochi», Putin og Russland!

Les også

Ikke rart om folk lurer på hvor genene mine kommer fra

Les også

Jeg kaller meg norsk-vietnamesisk, men på innsiden føler jeg meg norsk