Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Søndre Nordstrand er fremhevet som et slikt område. Indikatorene for utvelgelse av områdene er blant annet lav inntekt, lav utdanning, kort botid i Norge og husholdninger med aleneforsørgere.
Det er et stort paradoks at kriteriene som peker seg ut i utvelgelsen av de utsatte områdene er levekårsindikatorer. Det er ikke så vanskelig å forstå, men det tydeliggjør for alle at de langsiktige svarene ikke handler om mer politi, men om å redusere økonomiske forskjeller, bygge fellesskap og velferd.
En aha-opplevelse
Vi har lenge ønsket oss mer tilstedeværende politi i bydelen vår, som blir kjent med ungdommen vår, med oss foreldre og er en integrert del av det helhetlige tiltaksapparatet.
I høst hadde jeg besøk av ungdommer fra Bjørndal på Stortinget, der jeg var innkalt som vararepresentant. Vi snakket om bekymringen vi hadde for potensiell utvikling av kriminalitet i delbydelen. Jeg fortalte med optimisme om politiet som hadde hatt informasjonsstand på senteret.
Ungdommen fortalte om hvor provosert de var blitt av det samme. Mens jeg så et politi som begynte å nærme seg bydelen vår med informasjon og relasjonsbygging, så de et autoritært politi som kom for å kontrollere så fort de gjorde noen «guttestreker».
Møtet med ungdommen var en aha-opplevelse for meg. De ser på bydelen med et helt annet perspektiv, og det er jeg som må prøve å sette meg inn i deres forståelse. Kun på den måten skaper vi tillit og forandring der det er nødvendig. Som hvit politiker på 50 kan jeg ikke tro at jeg har alle svarene på problemene som jeg selv ikke føler på kroppen.
Det er det også helt avgjørende at politiet ikke tror, selv om det åpenbart ikke er «guttestreker» den forsterkede innsatsen vil til livs.
Noen ser sikkerhet og handlekraft - andre ser mistenkeliggjøring
Ny forskning fra OsloMet forteller oss at ungdom uttrykker mistillit til offentlige institusjoner og storsamfunnet, og at dette knyttes til «etnisk minoritetsposisjon, erfaringer med nabolagsstigma, og en grunnleggende opplevelse av at deres tilhørighet til det norske samfunnet er betinget av majoritetsbefolkningens vilje til å inkludere dem.» De mener også at bydeler og delbydeler, og folkene som bor her, har et ufortjent dårlig rykte.
Det er i dette perspektivet vi må se politiets varslede innsats. Når politiet varsler spisset innsats mot utpekte deler av Oslo, ser noen sikkerhet og handlekraft i politiets tilstedeværelse, mens andre ser kontroll, mistenkeliggjøring og ytterligere stigmatisering og forsterking av et dårlig rykte.
Jeg ønsker politiet velkommen til bydelen min. Vi må dog forvente at politiet sørger for at et slikt arbeid ikke forsterker stigma og mistillit. Det er ingen tvil om at synlig politis tilstedeværelse og innsats kan være en viktig faktor i å skape trygghet og sikkerhet for mange. Samtidig er det viktig å diskutere hvordan politiet kan best mulig ta kontakt og kommunisere med ungdommene, og dette bør gjøres i samarbeid med ungdommene selv.
Det er ikke bare befolkningen som skal ha tillit til politiet. Politiet må vise at de har tillit til befolkningen.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Politiet vil la seg inspirere av Sverige. Derfor er det en dårlig idé
Gullsmeden ber ham om å bli med på bakrommet. Denne gangen tenker mannen, at nok er nok
Sjelden flau over Oslo-folk
