Innen 2030 har Oslo som ambisjon å kutte 95 prosent av sine klimagassutslipp. Det betyr at absolutt alle må dra i samme retning, også vi som leverer asfalt. Derfor ser det ved første øyekast positivt ut at miljø er vektet med 30 prosent i anbudet. Oslo kommune har en enorm innkjøpsmakt, som kan være med å dytte en hel bransje i riktig retning.

Feiring Asfalt AS er en asfaltprodusent som ikke vil levere inn anbudet direkte til bymiljøetaten selv, men som leverandør til en asfaltentreprenør.

Da kommunen i fjor høst gikk inn for skjerpede miljøkrav til byggeplasser, uttalte byrådsleder Raymond Johansen til E24 at «det kommer til å bli steinharde krav fremover», og la til at «de entreprenørene som går foran, de skal tjene på det.» Jeg antar at kommunen og byrådslederen har samme innstilling til entreprenørene når Oslos gater skal rustes opp.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Vektlegger det som betyr minst

Ser man nærmere på kriteriene i det nye anbudet setter jeg spørsmålstegn ved hvor mye Oslo kommune egentlig bryr seg om Co2-utslippene. 85 prosent av utslippene i asfaltbransjen kommer fra produksjon av råvarer og selve asfaltproduksjonen, mens kjøretøy og maskiner er skyld i en langt lavere andel, i følge Veidekke.

Likevel vektlegger Oslo kommune i anbudet at tilbyderne dokumenterer en mest mulig grønn maskin- og kjøretøypark.

Det ligger ingen intensiver i å produsere en mer miljøvennlig asfalt, med lavere avtrykk. Dermed fortsetter praksisen med at man stiller krav til det som synes, som kjøretøy med riktige bokstaver i registreringsnummeret, men ikke til det som faktisk utgjør en forskjell i klimaavtrykk.

Hadde de i stedet stilt krav til selve produktet – asfalten som skal legges – ville det hatt langt større effekt på Co2-regnskapet. Om så bare ti prosent er gjenbruksasfalt vil man alene kutte Co2-utslippene tilsvarende det maskiner og kjøretøy slipper ut når asfalten legges.

Det skal sies at kommunen i anbudet krever 15 til 40 prosent gjenbruk i asfalten. Det er et viktig steg i riktig retning, men slik jeg leser det vil ikke tilbydere som faktisk kan levere 40 prosent komme bedre ut enn dem som kan tilby 15 prosent. Om man derimot både hadde krevd 40 prosent gjenbruk i tillegg til lavtemperaturasfalt, som både betyr mindre helserisiko for de som legger asfalten og mindre energi til oppvarmingen, vil man kunne snakke om kutt som faktisk monner.

Lavtemperaturasfalt er en produksjonsmetode der man senker temperaturen på ferdig produkt med 30 grader, noe som gir ca 20 prosent mindre forbruk av fyringsmedium.

Det er mulig å dokumentere miljøpåvirkningen

For å produsere asfalt må man tørke og varme opp steinen, men man har ikke noe krav om at steinen ligger tørt under tak. Vår erfaring er at gassforbruket til oppvarming reduseres med cirka 30 prosent hvis steinen er tørr når vi starter produksjonen. Da tenker man miljø og helhet.

I dagens produksjon kan man bruke diesel, gass, biogass eller pellets for å varme opp steinen, men heller ikke her finnes det noe krav i Oslo kommunes anbud.

Ambisjonene for bygg- og anleggsbransjen er for lave

Om ikke en bestiller som Oslo kommune stiller krav, så kan man heller ikke regne med å få et miljøregnskap å være stolt av. Og hvis man sier til entreprenørene at det bare er miljøtiltakene forbipasserende kan se med det blotte øye, slik som biler på el, så initierer man heller ikke til innovasjon der utslippskuttene faktisk monner.

Kontrakten på asfaltering i hovedstaden dreier seg potensielt om en avtaletid på opp mot tre år. Da er det i mine øyne hårreisende av Oslo kommune å ikke stille krav av betydning. Jeg forstår heller ikke hvordan Oslo kommune skal greie å nå målet om 95 prosent kutt i utslipp innen 2030 om dette anbudet er representativt for ambisjonsnivået.

Jeg håper de som ender med å vinne anbudet, stiller langt høyere miljøkrav til seg selv, enn oppdragsgiver gjør i dette tilfellet. En samlet bransje, samt Statens vegvesen og fylkene, ønsker at bestiller skal stille miljøkrav av betydning. De eneste som ikke har skjønt dette er Oslo kommune.

Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten.

Les også

Kåre Willoch – ener og petimeter

Les også

Østkanten trenger ikke flere som ikke har noe å tape. Den blokka er allerede full

Les også

Fryktelig feil at stortingspresidenten må snakke om sine ribbeferdigheter

Les også

Mange kaller Tøyen for sitt hjem, men har ikke råd til å bo der lenger