41 år gamle Kristiansen ble i Agder lagmannsrett i 2002 dømt til 21 års forvaring for å ha vært hovedmannen bak voldtektene av og drapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. Jentene ble funnet to dager senere.
Siden han ble pågrepet av politiet 13. september samme år, har Viggo Kristiansen nektet for å ha vært med da drapene ble begått.
Mobilbevis
Han ble i to rettsinstanser dømt på bakgrunn av hele det samlede bevisbildet; forklaringen til kameraten Jan Helge Andersen og fordi det ble funnet et delvis DNA-spor på ofrene som domstolen den gangen tilskrev Kristiansen. Dette DNA-sporet er senere blitt analysert på nytt og er blitt definert som uegnet til å bli lagt fram som et bevis i en rettssak.
Også trafikken på Kristiansens mobiltelefon i det tidsrommet da de to jentene ble drept, har blitt anført som et utelukkelsesbevis ettersom den ikke kan ha vært ved åstedet.
Anmeldte Jan Helge Andersen
Viggo Kristiansen har begjært saken gjenopptatt fem ganger, klaget to ganger på avgjørelsen om at den ikke ble tatt opp, og ført en av klagesakene til Høyesterett, men uten å få medhold. Han anmeldte også sin tidligere kamerat Jan Helge Andersen for falsk forklaring, men anmeldelsen ble henlagt etter få uker.
Flere advokater har vært inne i saken etter Tore Pettersen, som var forsvarer for Kristiansen under de første rettssakene. De siste ni årene er det advokat Arvid Sjødin i Stavanger som sammen med en egen støttegruppe av frivillige har bistått Kristiansen i få saken opp for Gjenopptagelseskommisjonen på nytt.
En gjenopptakelse av straffesaken vil ikke skje i Agder lagmannsrett, som var den domstolen som avsa den rettskraftige dommen i 2002, men ved en annen domstol som Høyesterett utpeker.