Midt i Groruddalen ligger hjertet i norsk godstransport: Alnabruterminalen. I 114 år har den vært en helt sentral del av norsk transportnæring. Nå foreslås det å investere milliarder for at terminalen skal fortsette å ha inneha den posisjonen.

– Det er her det skjer. Dette er navnet i godstrafikken i Norge. Så å si alle godstog i Norge er innom her, sier Vidar Flydal, regionleder for gods i Bane Nor, til Avisa Oslo.

Fra kontoret ved inngangsporten til terminalen kan han skue utover enorme arealer med spor, containere, kraner, lastebiler og tog. I løpet av en dag lastes og losses cirka 25 godstog på terminalen. Snaut 2000 trailere kjører inn og ut av området.

I løpet av året er 450.000 containere innom terminalen.

Men den nedslitte terminalen trenger sårt oppgraderinger, selv om mye er gjort de siste ti årene.

– Stopper Alnabru, stopper godstrafikken

– Mange deler av Alnabru er straks utdatert. Sikringsanleggene er helt utdaterte, og de må fornyes. Mange veksler, skinner og andre tekniske deler er byttet ut de siste årene, men det gjenstår veldig mye for at produksjonen skal foregå på en pålitelig og solid måte.

Terminalen er bygget for en helt annen virkelighet enn den som regjerer i Transport-Norge i 2021. Kort fortalt, og uten å bli for jernbaneteknisk: Nesten all godstransport i dag skjer med containere og semihengere. De løftes rett på og rett av togvognene. Tidligere var det en større andel vognlast, hvor vognene ble lastet med paller.

Terminalen er grovt sett delt opp i to: Den nordre delen, som grenser mot Nedre Kalbakkvei, er hovedområdet for lasting og lossing. Den søndre delen er såkalte hensettingsspor, hvor togene står mens de venter på ny last.

– Litt av utfordringen vår er at terminalen ikke er bygget for dagens type trafikk. Vi begynner å nærme oss en grense for en håndtering av dagens volumer. Jeg vi si at vi ligger midt i smørøyet. Vi har de største kundene i nærheten, sier Flydal.

I 2010 ble det bestemt at det måtte gjennomføres strakstiltak for å sørge for at terminalen ikke skulle bryte sammen. Hvert år siden den gang er det brukt cirka 100 millioner kroner på vedlikehold og utskifting av sliten infrastruktur.

Til politisk behandling

I fjor konkluderte en stor utredning, KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet, med at Alnabru skal fortsette å være knutepunktet for godstrafikken i Norge. Utredningen er nå til politisk behandling i samferdselsdepartementet.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide skriver følgende i en uttalelse formidlet til Avisa Oslo gjennom departementets presseavdeling:

«I Nasjonal transportplan 2022–2033 har vi lagt opp til at det skal ferdigstilles og gjennomføres flere tiltak i starten av planperioden som vil øke effektiviteten på Alnabru godsterminal. Utover dette skal Bane Nor prioritere lønnsomme tiltak på godsområdet innenfor rammene av porteføljestyring. Det kan innebære tiltak som moderniserer og effektiviserer terminalen. Regjeringen ser på Alnabruterminalen som svært betydningsfull for godstransport på jernbane i kraft av terminalens posisjon som hovedterminal både regionalt og nasjonalt.»

Departementet har ikke svart på AOs spørsmål om når de vil ta stilling til anbefalingene i utredningen.

Store investeringer

KVU-en anbefaler en utvikling og modernisering av Alnabru fram til 2040. I første omgang anbefales det å investere 2,4 milliarder kroner. Om man når målene om å øke volumene og kapasiteten, vurderes det å sette av ytterligere 6,8 milliarder kroner.

Målet med den foreslåtte utbyggingen er å øke kapasiteten til 800.000 containere i året i 2040. Innen 2060 er målet 1,1 millioner: Mer enn en dobling av dagens trafikk.

Utredningen peker på at Alnabru ligger ideelt plassert, med tilkobling til alle landets jernbanestrekninger og minst total trafikkbelastning på jernbanenettet.

De 2,4 milliardene regnes som en minimumsinvestering: Om de ikke brukes, står terminalen i fare for å legges ned fordi den ikke er i god nok stand.

Den anbefalte utbyggingen vil ikke medføre store konsekvenser for befolkningen rundt terminalen. Det vil være anleggsarbeid på området, men utbyggingen innebærer ikke en stor utvidelse av arealet.

I det anbefalte utbyggings alternativet er det satt opp seks kraner, mot dagens to.

– Sannsynligheten for at man går videre i 10–15 år med bare to kraner er ganske stor. Vi får nye kraner neste år. De som er her i dag skal rives. Det starter vi opp med i april neste år, sier Flydal.

Utsatt bransje

I alternativet ligger det også planer om å bygge ut spor, endre sporbruken, legge til nye sporveksler og muligens bygge en helt ny trafikkflyt.

– Førsteprioriteten er sporene, kranene og depotene inne på området. Et viktig poeng er å kunne legge til rette for å kunne få lengre tog inn på terminalen. Gods på bane lever på pluss-minus null hele tiden. Noe av løsningen for å gå i pluss er lengre tog. Med flere containere tjener man mer på hvert tog, men lengre tog må også ha lengre krysningsspor, som i dag bare er cirka 500 meter, sier Flydal.

Arbeid på området tar tid. Man kan ikke stenge av for store deler samtidig. Da forsvinner kundene.

– Hvis man skal skifte ut anlegget på hele Alnabru, stopper det hele godstrafikken. Vi har erfart at når transportørene velger vei i perioder med stenging, blir de på vei en god stund før de vurderer å gå tilbake til bane, sier Flydal.

Han betegner tilstanden på sikringsanlegget på terminalen som «kritisk».

– Vi har tre forskjellige sikringsanlegg på Alnabru. De anleggene vi har er helt utdaterte. Det er nesten ikke reservedeler. Siden de er så gamle, er det lite kompetanse. Mange av dem som kan det, er pensjonister, sier han.

Les også

Usikker framtid for «helt nødvendig» tunnel: – 2034 må vi nesten vinke farvel til

Tar miljøgrep

En viktig faktor for å kunne vinne konkurransen mot godstransport på veien, er en miljøvennlig godsterminal. Flydal forteller om planene for å gjøre Alnabru så godt som utslippsfri.

  • Det settes opp ladestasjoner for trucker og reachstackere (kjøretøy som flytter containere).
  • Det settes opp ladestasjoner for lastebiler.
  • Mulighet for å lade aggregatene som brukes på kjøle- og frysecontainere.

– Når den bilen kommer hit, står den ofte i sju timer og bruker diesel før den går opp på toget. Vi vil etablere 100 strømposter. Samtidig vurderer vi å etablere samme ordning på vognene, slik at de kan lade mens de kjører.

I tillegg automatiseres og digitaliseres flere av prosessene på terminalen.

– I overskuelig framtid vil nok Alnabru oppleves for befolkningen omtrent som i dag. Det vil bli en del anleggsarbeid inne på området, men det er begrenset hvor mye man kan ta per år for å greie å opprettholde trafikken.