Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kommentarfeltene fylles opp med rasistiske, hånlige og hatefulle hyllester av drapet på vår venn. Jeg forstår ikke hvorfor voksne mennesker på død og liv skal legitimere og feire et mord som åpenbart er resultat av et feilet beskyttelsesarbeid.
Hvor er medmenneskeligheten?
Mange valg ble tatt på vei til der Bislett-saken endte, både fra politiet, helsevesenet og i sin tid barnevernet. Dette er etater vi bør gå i sømmene etter denne tragiske situasjonen, der en psykisk syk mann ble påkjørt to ganger og skutt til døde på åpen gate.
Det fremkommer også av de uredigerte videoene som florerer på nettet at han ble sprayet med tåregass.
Vi møttes på filmsett for 5-6 år tilbake og har hatt sporadisk kontakt siden. Vi har ferdes i samme miljø og alltid hatt en god tone med hverandre.
Jeg møtte han senest noen uker tilbake, så dette kom som et enormt sjokk på oss alle.
Han var utsatt for flere traumer i barndommen. Han og hans far ble forsøkt henrettet av det russiske militæret da han var barn. Selv overlevde han knapt de samme skuddene faren døde av, og flyktet med en tante til Norge, imot alle odds. I Norge vokste han opp under barnevernets omsorg og i fosterfamilie. Han var ikke bare i behandling da han ble drept, han var også midt oppi en prosess mot utvisning fra landet.
Dette kan umulig ha spilt godt inn på hans psykiske velvære eller styrket behandlingsløpet og fremtidsutsiktene hans.
Han burde ha blitt plukka opp tidligere og fått adekvat hjelp, trygghet og traumebehandling, men svik og saksbehandlingsfeil gjorde at vi endte opp her. Jeg blir sittende å tenke at dette er et menneske minst like komplekst som meg selv, og som i tillegg var i en psykisk krise av dimensjoner og på sitt mest sårbare. I behov for hjelp.
Jeg forsøker ikke å forsvare hva han gjorde, han var syk og farlig, men politiet skal ikke være farlige. De skal etter sigende opprettholde ro og orden i samfunnet, og helst etterlate oss med så få tapte liv som mulig.
Jeg klarer ikke unngå å tenke at de kunne de-eskalert denne situasjonen. Det finnes mange andre former for tilnærming før man kjører ned noen på åpen gate. Helsepersonell burde vært tilstede og gitt krise-assistanse, fordi politiet viser ikke at de har kompetansen til å hjelpe syke, eller stanse vold før den skjer. De er ikke helsearbeidere.
I 2020 var det to som måtte bøte med livet på grunn av politiet. I 2019 skjøt og drepte politiet tre personer, og i 2015 og 2016 ble to drept av politiet. Siden 2015, da justisminister Anders Anundsen tillot midlertidig bevæpning av politiet, teller vi syv drap med politiets skytevåpen i Norge.
De fleste politiskytinger i Norge de siste 46 årene har altså skjedd de siste seks årene.
Jeg har overhodet ingen tro på politiets rolle i slike situasjoner og mener de burde tatt ansvar for å få sikra omgivelsene, holdt han i sjakk til noen med kunnskap og erfaring fra feltet rundt psykosebehandling kunne håndtere sitt arbeidsområde. Derfor klarer jeg ikke å overse den overdrevne voldsbruken mot vår venn i krise.
Det er påfallende at to eldre herremenn i 70-åra i Bærumsmoskeen var mer effektive, profesjonelle og løsningsorienterte enn politiet. De håndterte en terrorist med automatisk skytevåpen med mer vett og visdom enn to politibetjenter med lang statsfinansiert utdanning og dette som yrke.
Å tillate politiet å henrette folk på åpen gate uten å ta til motmæle er fatalt mot rettigheter og rettssikkerhet vi angivelig har i Norge.
Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten
Vi menn må rekke ut en åpen hånd og ta tak i knyttede never
Maria Mena: Å få plass hos psykiater redder livet mitt, men jeg sitter med verdens bitreste smak i kjeften.
Etterlyser handling: Vi trenger en fast politipost i bydelen
