I 2022 stenger Nationaltheatret dørene for publikum. Teateret skal gjennom en etterlengtet ombygging og oppussing, og arbeidene er ventet å ta fem-seks år.
Teateret har i dag scener på Torshov og i kanonhallen på Løren, men hva som skal skje med hovedscenen i årene teateret holder stengt har vært usikkert. Kommunen sa ja til at teateret kunne flytte inn i det gamle Munch-museet, men da sa Kulturdepartementet, som skal ta regningen, nei.
I februar ga imidlertid departementet beskjed om at teateret får 20 millioner kroner i året til å bygge og drifte en midlertidig hovedscene.
Hvor den skal ligge og hvordan den skal se ut er ennå ikke bestemt, men mandag presenterte 16 masterstudenter ved arkitekthøgskolen i Oslo sine ideer. Totalt skal ni prosjekter stå utstilt i teaterets lobby gjennom sommeren – og forhåpentligvis høsten.
Flere alternativer
Børsparken, Vulkan, Tullinløkka og Filipstad er steder studentene kan se for seg at en midlertidig scene kan bygges. En av dem som kunne presentere sitt forslag mandag er Søren Ruud Dingstad.
Han har vært opptatt av gjenbruk og miljø i sitt prosjekt og foreslår å bruke deler av bygningsmassen til det gamle Nasjonalmuseet til midlertidig hovedscene.
– Min idé har vært at dette skal være et midlertidig bygg, og at det derfor må være enkelt å reise og lett å ta ned. Jeg har utarbeidet en enkel konstruksjon som bygges i tilknytning til det gamle Nasjonalmuseet der man benytter seg av den midtre delen i museet, og at det bygges en konstruksjon som rommer den midlertidige hovedscenen i bakkant, sier han om sitt prosjekt «The West Wing».
Det nye Nasjonalmuseet åpner 11. juni 2022
Midlertidig
Teatersjef Kristian Seltun sa under åpningen av utstillingen at han så frem til å se nærmere på de ulike forslagene til studentene.
- Ingen arkitekt har begynt å se på forslag selv ennå, så dette blir spennende. Vi har en utfordring med at dette for oss er et midlertidig bygg, men at når man snakker om midlertidige bygg i Oslo kommune er det maksimalt to år. Dette er et bygg som skal bli stående lenger enn det og man må være forsiktig så man ikke rører for mye med omgivelsene, sa han.
Bærekraftig og miljøvennlig
Det gamle Nasjonalmuseet består i dag av tre deler; en hoveddel i midten og to nye deler; en i nord og en i sør. Teaterscenen Søren Ruud Dingstad foreslår ville derfor blitt en del av en vestlig fløy – derav navnet på prosjektet.
Å bruke den gamle bygningsmassen til museet mener han er både bærekraftig og miljøvennlig.
– Jeg er opptatt av og interessert i eksisterende bygninger og mener vi må bruke det vi har fra før, uansett om det gjelder klær, interiør eller bygninger. Å la Nationaltheatret bebo Nasjonalmuseet tror jeg vil skape blest om begge institusjonene som kulturaktører, sier han.
Nye og gamle bygg
Flere av studentene som mandag presenterte sine prosjekt for ledelsen for Nationaltheatret og sine medelever vil bruke gamle, eksisterende bygg og anlegg i sine prosjekter. Blant forslagene er «Katakomben scene» av Christian Tømmeraas, som ser for seg å bruke gamle Akershus renseanlegg under Akershus festning.
Blant studentene som vil lege scenen til et nytt bygg er Cathrine Tønseth Sundem og Karin Hedberg. Sammen har de utviklet prosjektet «Plus» og ser for seg å plassere Nationaltheatrets hovedscene ved Børsparken de neste årene.
Området mellom Børsen og Oslofjorden brukes i dag som parkeringsplass for busser og ville vært et godt sted for en ny kulturarena, mener de.
– Vi tror dette kunne bidratt til å nå en ny brukergruppe for teateret, sier de.
De har foreslår å legge scenen i et stort bygg med park som er åpen for alle på utsiden. Store vinduer viser hva som skjer innenfor veggene for dem utenfor.
– Nationaltheatret i dag har en sterk karakter på innsiden, men vi vil vise noe av det som skjer for dem som er utenfor. Det som skjer rundt forestillingen er tilgjengelig for byen, men selve oppsetningen er fortsatt mystisk, sier Tønseth Sundem.
Imponert
Johanne Borthne er lærer ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Hun mener flere av de ni forslagene fra studentene er konkurransedyktige forslag som er realiserbare.
– Vi har jobbet med dette hele det siste semesteret og jeg synes resultatet er kjempebra. Mange ville vært aktuelle om det hadde vært en konkurranse for dette er profesjonelt og lekent gjennomført, sier hun.
Også Thomas Gunnerud, prosjektleder for bygg- og rehabiliteringsarbeidet ved Nationaltheatret, er imponert over hva studentene har levert.
– Det er veldig høyt nivå og de har virkelig satt seg inn i grunnlagsmaterialet vi har forsynt dem med, sier han.