Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Snø skyfles fra brøyting av vei og over på fortauene, som blir ufremkommelige. Først når de store veiene er brøytet kommer turen til gang- og sykkelveier.
En tankevekker er at gangveien fra Rikshospitalets parkeringshus og opp til sykehusets innganger er så mangelfullt brøytet at både ansatte og pårørende må ut i veibanen for å komme seg fram. Heldigvis er hjelpen nær.
Eller på Holtet på Nordstrand, der fortauet har vært ujevnt brøytet og hauger med snø har bygget seg opp rundt lyktestolpene. Slik har det også vært på fortau og gangstier ved Nordstrand skole. Skolebarn basker seg fram på ubrøytet fortau langs veien. Da det endelig ble måkt, ble det gjort med et redskap som ikke er tilpasset bredden av fortauet og brøytingen ble dårlig.
I debatten omkring brøyting av fortau i Oslo er en bok relevant å trekke frem. I «Usynlige kvinner» skriver forfatteren Caroline Criado Perez om hvordan vi lever i en verden designet for menn (norsk utgave i 2022). Perez skriver blant annet om snøbrøyting og studier gjort i Sverige.
Pålagt å tenke likestilling, også i snørydding
I 2011 ble ansatte i Karlskoga kommune i Sverige pålagt å tenke likestilling i alle kommunale retningslinjer, inkludert det å rydde snø. Gjennomgangen endret synet på hvor samfunnsmessig viktig det er å brøyte fortauene godt nok og tidlig nok, slik at myke trafikanter kommer seg trygt til jobb.
Inntil da foregikk snøryddingen i Karlskoga slik som i de fleste andre kommuner i Sverige: Først ble de store hovedveiene brøytet, dernest de litt mindre, så småveiene, til slutt fortau og sykkelstier. Da var det nok langt på dag. Mens de mannlige planleggerne tenkte ut ifra egne behov, har kvinnene et annet reisemønster.
De reiser kollektivt langt oftere enn menn, beveger seg mer til fots, blant annet frem til holdeplassen. Dessuten har kvinner ofte flere ærender på veien til jobben, som å hente og bringe barn og gjøre innkjøp, i følge Perez.
Å være fotgjenger er sannsynligvis risikabelt også i vårt land, men vi mangler data om skader som ender i sykehusinnleggelser, slik de har i Nord-Sverige: Der utgjør fotgjengere halvparten av alle innleggelser i forbindelse med skader i trafikken. Sjansen for at den myke trafikanten skades på glatt og isete føre er tre ganger høyere enn for bilførere. De fleste skadene fotgjengere pådrar seg skjer i vintermånedene, og i Sverige topper kvinner både skadefrekvens og alvorlighetsgrad.
Tiltaket halverte antall fotgjengerskader
Men det nytter å gjøre noe. For fem år siden startet Stockholm å brøyte 200 km sykkel- og gangstier. Spesialmaskinene gjorde dette veinettet nærmest snøfritt. Tiltaket halverte antall fotgjengerskader!
Samfunnskostnadene er enorme. Helsevesenet belastes, sykelønnsordninger belastes og virksomheter taper produktivitet. Bare for en vintersesong i Solna kommune ved Stockholm ble kostnaden beregnet til omtrent 100 millioner SEK, ifølge Perez. I tillegg kommer lidelse og ubehag for den enkelte pasient og dens pårørende.
Overfører vi kunnskapen til norske forhold, koster issvuller, hålke, slaps, snøfonner og overskudds-snø på gangveiene oss dyrt.
Når Oslo kommune brøyter gang- og sykkelveier, holdeplasser og fortau både tidlig og godt nok, oppnås to effekter: For det første blir det enklere og tryggere for oss alle, inkludert dem med barnevogner, barn, syklende, rullestolbrukere og eldre å bevege seg ute. Den andre effekten er at samfunnet sparer store summer.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
I fire dager var tusenvis av mennesker innestengt
Holder alt på å rakne på Økern?