– Nå stiller vi opp med en halv million kroner slik at det blir en bra fest neste år. Vi er veldig glad for å kunne bidra, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

I dag overrakte han det viktige budskapet til styreleder i Oslo Pride, Fredrik Dreyer.

– Dette er en viktig dag for Oslo Pride, historisk som sådan. Oslo Pride er en feiring og en protest. Og det at staten stiller opp og anerkjenner festivalen og markeringen, er kjempeviktig sier styreleder Dreyer. Han stiller festkledd i dress med fargerike Pride-flagg.

Dreyer lover et virkelig skeivt år neste år. Det har allerede fått navnet Skeivt kulturår. Det skal bli et skikkelig løft for den skeive kulturen.

– Dette er første gang Oslo Pride virkelig får en anerkjennelse av staten. Tidligere har vi bare fått småbeløp i støtte. Nå håper vi å kunne komme på statsbudsjettet, sier leder Dreyer.

Neste år satser Oslo Pride på å markere Skeivt kulturår 2022. Det er et spesielt merkeår.

Da er det nemlig 50 år siden straffelovens paragraf som forbød seksuell omgang mellom menn ble opphevet.

Det skjedde på dagen 21. april 1972, altså for 49 år siden.

Oslo Pride sendte en søknad om støtte til Kulturdepartementet for å kunne planlegge en storstilt markering under Oslo Pride 2022.

Etter behandling i departementet tildeles Oslo Pride i 2021 en halv million til prosjektet «Festen og Protesten» i forbindelse med Skeivt kulturår 2022.

Nå starter planleggingen av et heidundrende år.

Fargerike dager

Det er lenge siden den første homo-markeringen i Oslo. Allerede i 1964 møttes de første.

Fra 1982 har det vært faste markeringer. Først under navnet Homo-dagene, Senere Skeive-dager. Nå kjenner vi best de fargerike opptogene som Oslo Pride.

Paraden pleier å gå fra Grønland til Pride Park i Spikersuppa i Oslo sentrum. .

Uken samler utallige glade folk i Oslo-gatene.

Det er som en alternativ 17. mai for alle.

I fjor var første gang at opptoget måtte avlyses på grunn av korona-pandemien.

Heller ikke i år inviteres det til et stort arrangement som samler mange folk.

Men til neste år håper Fredrik Dreyer på et ekstra stort oppmøte.

Lover hybridfestival i år

Hva skjer i år?

– Vi arrangerer en hybridfestival. Vi kan ikke ha ett år til uten Pride, sier Dreyer.

Han lover arrangementer på Youngstorget og i Spikersuppa. Oslo Pride skal være synlig i bybildet fra 18.–27. juni.

– Spørsmålet er hvor mange publikummere det kan være til stede i sentrum, sier Dreyer.

Hva som kun kan skje digitalt, er det vanskelig å svare på akkurat nå.

Dreyer minner om at Pride er mye mer enn kulturelt innhold.

– Det å ha et helt år uten Pride en gang til er ikke et alternativ. Vi må være til stede. Vi må synes og vi må være der vi skal være, nemlig i byen, lover Dreyer.

Han håper alle gleder seg likevel. Alle er velkomne, akkurat som de er.

Les også: Slik blir årets Pride-feiring i Oslo

50 år er kort tid

Hva tenker du rundt det at det bare er 50 år siden det ble lov til å være som man er. Det er ikke så lenge siden?

– Det er viktig å ikke glemme at det finnes mange mennesker som har levd veldig annerledes liv enn det jeg kan leve i dag, sier han.

Det er mange som har tatt en kamp for at vi har kommet dit vi er. Dreyer minner om at 50 år er kort tid.

– Samtidig har vi kommet ganske langt. Vi har en ganske god situasjon i storbyene i Norge i dag, men likevel viser levekårsundersøkelsen så sent som i år, at mennesker som bryter normer rundt kjønnsseksualitet fremdeles har det ganske tøft. De gjør det dårligere på målingene enn befolkningen for øvrig, sier han

Han mener det viser at Norge som samfunn fortsatt har en vei å gå:

– Det er fremdeles en rettighetskamp. Derfor er vi opptatt av at Pride er en fest, men det er også en protest slik det var for 50 år siden i New York i fjor.

Det var da opptøyene virkelig startet og mange tenker at det er utgangspunktet for Pride-bevegelsen.

– Kampen er ikke over, og rettigheter er ferskvare. Vi må sørge for at rettighetene fortsetter å være, understreker styrelederen og vifter litt ekstra med flagget.

Lover handlingsplan

Raja på sin side lover en handlingsplan.

Den kommer senere og statsråden sikte på at den kommer til sommeren.

– Jeg sier ikke at handlingsplanen legges frem på Pride-dagen, men det kan godt hende, sier Raja.

Skeive fakta

1969: Politiet stormer Stonewall Inn i New York. Det ble startskuddet for den globale protesten og festen Pride.
1975: Norges første demonstrasjonstog for lesbiske og homofiles rettigheter avholdes i Oslo. 40 mennesker deltok.
1982: Norges første offisielle pride-feiring lanseres som et årlig arrangement: Homodagene. Homofili oppheves som diagnose.
1990-tallet: Homodagene vokser til en ti dager lang festival med foredrag, debatter, konserter, fester og parade.
1994: Festivalen endrer navn til Skeive dager.
2005: Europride arrangeres for første gang i Norge. Paraden samlet 20.000 deltagere.
2014: Festivalen tar navnet Oslo Pride. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk trer i kraft.
2019: Oslo Pride samler 450.000 deltakere og besøkende. I paraden deltar 50.000 mennesker, med 275.000 tilskuere.
2020: Oslo Pride avholdes digitalt. Over 150.000 så den digitale sendingen live.

Les også: Oslo-gutten Tor (24) fikk drømmejobb hos Abid Raja: – Det ble match!